8. desember 2005

Avslag


Som denne fiffige (eller negerstygge, om du vil) grafikken viser, ble det ikke noen jobb i Platekompaniet på meg. Fristen har gått ut, og selv om jeg ikke har fått det endelige avslagsbrevet ennå, er jeg nå sikker på at de har valgt noen andre. Det er bittert, jeg kan ikke si noe annet. Jeg skulle gjerne blitt en av Platekompaniets nye distribusjonsmedarbeiderne og fått sjansen til å vise meg fram i Norges ledende platebutikkjede. Det hadde vært en ny start, og et lite oppmuntrende signal om at det er mulig å få det man ønsker seg.

Så da bærer det tilbake til butikkbransjen igjen, og en stilling som teamleder ved en Rimi-butikk på Holmen i Oslo. Og ... jaja. Det er ikke den mest spennende jobben som finnes, men om ikke annet kommer jeg til å tjene vesentlig bedre enn i Platekompaniet, og jeg er tross alt såpass interessert i butikkdrift at jeg nok hadde beholdt deltidsjobben ved siden av om jeg skulle jobbet med noe annet. For det tredje kan en omtrent sosialt inkompetent nerd kanskje ikke håpe på en «kul» og «spennende» jobb. Å jobbe med distribusjon er ikke verdens mest varierte jobb, det heller, men DVD-er og CD-er nå engang litt morsommere enn hvetemel.

Den viktigste grunnen til at man får ta til takke med det man får - og her kommer poenget - er hvis man har såpass dårlige referanser som jeg har. Det kom helt overraskende på meg, men min nye sjef har snakket med flere av mine tidligere sjefer, og budskapet var ganske klart: «Ikke ansett fyren». Jepp, utifra referansene hadde jeg ikke fått jobben. Ikke rart jeg ikke har hørt noe fra Platekompaniet eller de andre stedene jeg har søkt. Når jeg likevel fikk tilbud om ny jobb i dag, er det bare fordi sjefen min velger å stole på meg og se bortifra referansene. Slik sett er jeg heldig, jeg fikk en ny sjanse og jeg får en utfordring i å leve opp til tilliten, men det forandrer ikke magefølelsen jeg sitter med nå. Jeg trodde, og mener å huske at de har sagt, at jeg har gjort godt inntrykk på mine tidligere sjefer. Jeg har gjort mitt beste. Å høre at mennesker jeg har jobbet sammen med og stolt på, ikke anbefaler meg, føles som et slag i trynet.

1 kommentar(er):

Den 20.12.2005, 00:40, sa Blogger Houseman...

Nedsettende og nedsettende, jeg tror det er så enkelt at de svarer rimelig ærlig hvis de blir spurt av noen om de vil anbefale den og den personen. Men de har ikke lov til å ringe noen andre enn de referansene man oppgir i søknaden, så neste gang skal jeg være litt mer selektiv. Og de sjefene som snakket stygt om meg har nok hørt fra meg for siste gang.

 

Legg inn en kommentar

<< Tilbake