14. november 2006

Siste 5 filmer

Kortfattede oppsummeringer av noen av filmene jeg har sett i det siste:

Sympathy for Lady Vengeance (Chan Wook-Park, 2005) 
Velbalansert mellomting mellom voldsomheten fra Oldboy og det til tider litt vel lave tempoet fra Sympathy for Mister Vengeance. Chan Wook-Park avslutter trilogien med stil og gir oss grunn til fortsatt å følge med på det han lager. 7/10

Babel (Alejandro Iñárritu, 2006)
Større skala (de paralelle historiene denne gangen foregår i hver sin verdensdel) klarer ikke å skjule at Amorres Perros- og 21 Grams-regissøren Iñárritu nok en gang har laget den samme filmen om igjen. Det er på tide å finne på noe nytt snart. Gjennomføringen er imidlertid solid med godt skuespill, og scenene fra Tokyo er flotte. 6/10

La passion de Jeanne d'Arc
(Carl Theodor Dreyer, 1928)
Jeg føler meg flink når jeg ser filmer fra før 1930 og liker dem. En sakteflytende stumfilmatisering av den franske martyrens siste dager som endte i at hun ble brent på bålet, hvor den ekstreme bruken av close-ups og Maria Falconettis lidende ansiktsuttrykk er det mest interessante. Store deler av filmens budsjett gikk visstnok til å lage kulisser, men det får ikke publikum mye glede av når det meste av filmen består av nærbilder av ansikter. 7/10

The Matador (Richard Shepard, 2005)
En tidligere Bond-skuespiller (Pierce Brosnan) i en selvironisk rolle som avdanket leiemorder er en begivenhet i seg selv, og den beholder nyhetens interesse den første timen eller så. Deretter blir det dessverre tydelig at historien ikke klarer å følge opp, og Brosnans rollefigur samt de friske replikkene fremstår som de eneste grunnene til å se filmen. Alltid like synd å se gode tilløp rotet bort i andre halvdel av filmen. 5/10

Andreaskorset (Martin Asphaug, 2004)
Da filmen var kinoaktuell husker jeg at vi valgte Monstertorsdag framfor denne, og det kan vi jo bare angre på. Litt undervurdert thriller om et lykkelig ektepar som får problemer når mannen blir lam i en bilulykke og de får inn en håndverker i huset som viser seg å ha psykopattrekk. Passelig spennende manus og en solid hovedrolle av Trond Fausa Aurvåg gjør en godkjent norsk spenningsfilm. 7/10