7. mars 2006

Dårligere utvalg og ingen substans, takk - part II

For to måneder siden skrev jeg et blogginnlegg om platebutikkjeden Musikkverket og deres nye idé om å halvere utvalget i butikkene sine og satse på noen få strømlinjeformede artister. Siden Musikkverket med sine 62 butikker er Norges største kjede og dessuten har markedet for seg selv i mange av Norges mindre byer, har kundene som bare handler musikk i sin lokale butikk ikke annet valg enn å ta til takke med Musikkverkets reduserte oppfatning av hva som finnes. Og konsekvensen blir dårligere musikk til folket. Eller er det omvendt? Hva er årsak og hva er virkning, kjedenes begrensede utvalg eller kundenes manglende sans for kvalitet?

Jeg jobber av og til på en bensinstasjon i en av Østfolds mer fortapte byer, ei lita sjappe som med ujevne mellomrom slumper til å selge en CD eller DVD. Det er bare snakk om et stativ med musikk og de som handler musikk på bensinstasjoner kan neppe sies å være de mest oppriktig interesserte, men man får et lite innblikk i hva folk flest er opptatt av. Og det man får høre er, ikke overraskende kanskje, nedslående.

For selv om man ikke bryr seg om musikk og bare skal ha noe å spille i bilen eller som bakgrunnsmusikk hjemme, hvorfor må Gjermund Gjennomsnitt styre mot den mest stinkende møkkahaugen hver eneste gang? Jeg forstår det ikke. De er ikke idioter, det kan være fornuftige, oppegående, høyt utdannede mennesker som driver sitt eget firma - men like fullt velger de Heidi Hauge når de står foran CD-hylla. Og blant ungdommen er det enda verre. Der svelges unna det verste trancesølet, og skal de ha en film til kvelden, går det i Cursed og The Dukes of Hazzard. Det er til å bli mørkeredd av. Det mest sørgelige er kanskje at dårlige skiver man kjøper på bensinstasjoner ikke er billigere enn de gode. Da gjør det litt vondt å se en 14-åring bruke 199 av sine oppsparte ukepengekroner på den nyeste til Scooter.

Jeg skulle gjerne ha jobbet i en platebutikk i stedet, men det er kanskje like greit å ikke oppleve disse tingene i mye større skala. Som sagt er ikke kundene våre helt representative - at bensinstasjonkjøpt musikk ikke regnes med på VG-lista er like greit - men hvis musikkbutikkene selger like mye dritt som vi gjør, lurer jeg på om ikke musikkpublikummet som en helhet i Norge bare får som fortjent av Musikkverket.