Intoxicated with the madness, I'm in love with my sadness
Nostalgishow er av og til veldig moro. Smashing Pumpkins, kanskje verdens beste band mellom 1993 og 1998, spilte i Spektrum i går og leverte en gullrekke av klassiske låter med kanskje litt for mange nyere sanger og coverlåter innimellom. Og Dagbladet har igrunn helt rett i at låtene ikke trenger å låte bra i dag, bare de minner deg om tiden da de gjorde det. Det kan vel også diskuteres om det er riktig å bruke Smashing Pumpkins-navnet og spille på store scener når Billy Corgan og Jimmy Chamberlin er eneste gjenværende originalmedlemmer og har vært "gjenforent" på plate tidligere (forskjellen ble tydelig illustrert i juni 2006 da Robert Plant fra Led Zeppelin knapt solgte ut Rockefeller under sitt eget navn, mens Axl Rose fylte Spektrum to ganger ved å kalle seg Guns 'N' Roses). Men gåsehudfaktoren blir ikke mindre når bandet henter fram gullåtene sine, og det var moro å se Billy Corgan i godt humør, selv om han og resten av bandet kanskje var mest ivrige etter å spille låtene publikum hadde minst lyst til å høre. Et nostalgishow for alle andre enn bandet selv, men et ganske uvurdelig nostalgishow for alle som har hatt et sterkt forhold til Smashing Pumpkins og ikke fått muligheten til å oppleve dem live før etter oppløsningen.
Bildet er fra en konsert i Tyskland tidligere på turneen, men kunne like gjerne vært tatt i Oslo.
.
Etiketter: Axl Rose, Billy Corgan, Guns N Roses, konsert, Led Zeppelin, Oslo Spektrum, Robert Plant, Smashing Pumpkins
lagt inn av Houseman kl. 17:15
2 kommentarer
2 kommentar(er):
Det er jo en ganske vesentlig forskjell mellom tilfellene du nevnte. Robert Plant brukte kun si eget navn, ja, men så pløyde han heller ikke gjennom låter som Whole Lotta Love og Immigrant Song. Han spilte låter fra sin egen solokarriere. Det gjorde ikke Axl Rose, han spilte GnR-låter, og det visste alle at han kom til å gjøre. Så er nok ikke BARE på grunn av navnet at Guns N' Roses selger mer enn Robert Plant
Det er sant. Men det er litt problematisk å bruke et merkenavn videre etter at grunnlaget for at merkenavnet ble kjent forsvant. Både Zwans debutalbum, Billy Corgans soloalbum og Zeitgeist ble f.eks. i hovedsak laget av Billy Corgan og Jimmy Chamberlin, men det var bare den siste som fikk bære Smashing Pumpkins-navnet. Med helt andre salgstall som resultat, naturligvis. Akkurat som det blir et helt annet publikum hvis Pumpkins-logoen står på konsertplakaten, enn hvis Billy Corgan og Jimmy Chamberlin danner et nytt band som spiller nye låter og de gamle SP-klassikerne.
Legg inn en kommentar
<< Tilbake