4. juni 2007

Blås i anti-røykerne


Tre år etter innføringen av røykeloven i Norge har ikke folk flest fått mer sympati med de som røyker, tvert imot; en undersøkelse Aftenposten har fått utført viser at mange faktisk vil ha mer begrensning på folks rett til å ta en sigarett. Å kaste røykerne ut på trappa og frata dem gleden ved en røyk etter maten eller i baren på en restaurant var tydeligvis ikke nok. Tallene i undersøkelsen viser bl.a. at en av tre mener røykere bør trekkes i lønn for røykepausene sine, mens fire av ti mener røyking på arbeidsplassen bør bli forbudt. Per Inge Torkelsen, en av få gjenværende offentlige røykeforkjempere, mener at å stumpe røykepausene vil være jevngodt med et yrkesforbud for røykere.

Et sted må det gå en grense for hvilke begrensninger vi skal legge på nytelsen av et lovlig produkt, og hetsingen av en minoritet i Norge som blir en stadig svakere gruppe. Som Aftenposten påpeker har ikke røykerne bare blitt drastisk færre (fra 75 til 25 prosent på litt over førti år), de er også i hovedsak lavt utdannede, lavtlønte og bosatt utenfor byene. De har vanskeligere for å forsvare seg og kjempe for rettighetene sine enn flertallet ikke-røykere, noe som selvsagt gjør det lettere å marginalisere dem og etablere røyking som den ene uvanen vi skal bekjempe og forby. Det må være greit å kunne begrense friheten til en gruppe man ikke har noe med å gjøre og som uansett ikke kommer til å protestere, og på den måten kjøpe seg fri fra dårlig samvittighet over andre uvaner vi mennesker har som kan være like skadelige i for store mengder.

Mennesker trenger en avkobling fra hverdagen og i overført betydning en røykepause fra livet, og det er dessverre sånn at det meste som er godt og moro i verden, også er skadelig for oss. Særlig én ting, som er mye mer utbredt enn røyk med like store eller kanskje større skadevirkninger og risiko for ulykker, nemlig alkohol. Det har derimot færre begrensninger, og det vil bedritsledere som truer og har truet med å gjøre arbeidsplassen helt røykfri og til og med pålegge røykeforbud utendørs på bedriftens eiendom, tilsynelatende ikke ta fra sine ansatte. Tvert imot; mange bedrifter deler gjerne ut ølbonger på helgeseminarer og julebord, og lodder ut vinflasker på i fredagslotteriet, selv om de vet at alkohol man blir servert på jobben, kommer i tillegg til privatfylla, og at alkohol har så store skadevirkninger (bl.a. stor fare for ulykker i påvirket tilstand), at man kanskje ikke bør oppfordre til å drikke hvis man tenker på de ansattes helse. Dermed blir det nærliggende å tro at det ikke er skadevirkningene som får bedriftsledere til å jage røykerne ut av arbeidsplassen.

Røyking kan være plagsomt for allergikere og ikke-røykere, men det er ikke vanskeligere enn å la røykerne få ha sitt eget røykerom. Det finnes en mellomting mellom å forby røyking helt og å la noen av de ansattes røyking gå utover de andre. Hvis røykepausene i løpet av dagen er et problem, er det ikke vanskeligere enn at de som vil eller må røyke i løpet av dagen, kan ta litt kortere spisepause enn de andre. (Forutsatt at ikke-røykernes fem-minuttere behandles på samme måte.) I samfunnet ellers må hetsingen av røykerne ta slutt. Det er usolidarisk og ulogisk å straffe røykerne, mens de som spiser for mye søt og salt mat eller er litt for glad i øl, får gå fri. Røyking går utover helsa og kan gi sykdommer, og nikotin er sterkt avhengighetsskapende, men det er ikke så farlig som mange anti-røykere skal ha det til. Det skal mange år med hyppig røyking til før det blir snakk om fare for sykdommer, og innen den tid har mange enten gått lei av røykånde og dårlig kondis, eller kommet til at livet blir rikere, men kanskje kortere, av å nyte sine daglige sigaretter. Det må i så fall bli deres valg og en frihet til å bestemme over sitt eget liv vi ikke kan ta ifra voksne mennesker.

Vi må dessuten passe oss for å ikke isolere de som er avhengige av sin daglige røyk, og som kanskje ikke har så mye annet å fylle dagene med enn den daglige turen i parken eller til det lokale gatekjøkkenet for å møte kjente. I forbindelse med innføringen av røykeloven for tre år siden ble det sagt at mange av kundene på byens brunere puber nå ville holde seg hjemme og kanskje drikke mer, og i hvert fall få mindre sosialt utbytte av dagene, fordi friheten til å røyke rullingsen sin sammen med frokostpilsen på puben ble tatt fra dem. Denne gruppen får det ikke lettere av at noen vil forby røyking utendørs og på offentlige steder. Røykerne i Norge i dag er i mindretall, men det er fortsatt nesten en million nordmenn som røyker (25 prosent av mennene og 24 prosent av damene), og disse må ikke stenges helt ute av samfunnet.

Jeg røyker ikke fast selv og har ikke mange sigarettkartonger på samvittigheten som perioderøyker, men når jeg hører anti-røykere skrike opp om farene ved røyking og hvor stort problem røyking er for samfunnet, får jeg nesten lyst til å begynne.

5 kommentar(er):

Den 08.06.2007, 16:22, sa Anonymous Faen...

Ikke dumt.

Selv ble jeg kjeftet ut av en kamerat for å snylte på hans skattepenger da jeg tok en røyk mellom pilsene for ikke så lenge siden. Vet ikke hvor mye av de 66 kronene jeg pleier å betale for en 20-pakning koster, men tror det kan holde til et argument.

At jeg overhodet ikke har noen interesse (så langt, riktignok, dette kan i verste fall endres) om å bli pleietrengende var visst irrelevant.

At jeg utsetter andre for passiv røyking var ifølge ham en helt forjævlig handling. At jeg ikke har muligheten til å røyke inne, burde skåne en del mennesker; at jeg heller ikke blåser direkte på folk (andre enn anti-røykerne dersom de får meg sur), likeså; at jeg bare en sjelden gang bruker motoriserte kjøretøyer burde gjøre opp for forurensningen globalt sett.

Samtidig er det ingen som klager på de selvpåført feite; hvorfor skattelegges ikke feit mat i større grad? I tillegg til helseproblemer, kan de lukte like ille, ha like dårlig kondis, samt være like jævla dumme som oss røykere.

Jeg skal ikke skryte på meg å ha mitt på det rene, men det er det faen ikke mange andre som kan, heller.

 
Den 08.06.2007, 17:20, sa Blogger Houseman...

Hvis kameraten din er opptatt av at færre skattekroner skal brukes på å behandle selvpåførte sykdommer og lidelser, burde han ikke sittet der og drukket øl i utgangspunktet. Jeg er helsefagsstudent og har sett mange eksempler på hvor mye jobb sykehus og klinikker har med å pleie og behandle for eksempel brudd folk har påført seg selv ved å falle ned fra barkrakker eller å snuble på veien hjem fra byen. For ikke å snakke om alle de som får belastningsskader her og der fordi de er for feite eller bare ikke gidder å trene. Eller idrettsskader folk har fått av å løpe etter en ball eller å stå på ski ned en jævla bratt bakke. Det er mange flere enn de 25 prosentene som røyker som ikke tar helsa på alvor og lar være å ta nødvendige forholdsregler for å holde seg frisk.

Røykpakker og snus er låst inn i egne skap bak disken i dagligvarebutikkene, men det kunne like vært noe annet: Brus, bamsemums, bearnaisesaus, biff. Det er tydelig at man bare har valgt ut en uvane og bestemt seg for å forfølge den med alle midler, og det, for å si det på fransk, irriterer meg noe grønnjævlig.

 
Den 08.06.2007, 21:10, sa Anonymous Faen...

Akkurat, tusen takk. Problemet med akkurat øldrikking er at jeg ikke er særlig ikkeøldrikkende selv, så det kunne jeg ikke ta ham på.

 
Den 14.06.2007, 13:42, sa Anonymous monty...

At du står for iallfall to belastninger av det norske helsevesenet betyr jo ikke at han står for en mindre. Uansett, dette varmer (noe jævlig). Godt å se at det finnes annet enn idioter blant ikke-røykerne.

 
Den 15.06.2007, 00:35, sa Blogger Houseman...

Vi finnes, men det er ikke mange av oss. :P En ting jeg har merket når jeg har tatt opp dette i andre sammenhenger, er at mange ikke-røykere ikke skjønner helt at noen som ikke røyker selv kan se fordeler med å røyke, og i hvert fall ikke at noen av de som røyker selv kanskje ikke vil slutte. Røyking er det vissnok ingenting positivt å si om, til forskjell fra andre laster og uvaner.

 

Legg inn en kommentar

<< Tilbake