6. mai 2007

Arven etter Chirac

Frankrike har i kveld valgt ny president etter at Jacques Chiracs 12-års periode som landets overhode snart er over, og valget falt noe overraskende på høyresidens kandidat og Chirac-regjeringens innenriksminister de siste 5 årene, Nicolas Sarkozy. Sarkozy vant klart med rundt 53-54 prosent av stemmene mot sosialistkandidaten Ségolène Royals 46-47 prosent.



Den nye presidenten får imidlertid en tøff oppgave med å rydde opp etter Jaqcues Chirac. Arven etter Chirac forteller om store utfordringer i landet og er ikke spesielt hyggelig lesning. Frankrike har for det første høy arbeidsledighet (et sted mellom 8,3 og 8,8 % og hele 20 prosent blant unge arbeidstakere), svak utvikling av økonomien og problemer med å integrere innvandrere i utdanning og arbeidsliv. Handelsunderskuddet i 2006 var på nesten 30 milliarder kroner, noe som gjør statsgjelda større og gir landet problemer med å betale ut fremtidige pensjoner, og hele 15 prosent av arbeidstakerne jobber for minstelønn (rundt 10 000 kroner i måneden), mot 2-3 prosent i andre land med tilsvarende minstelønnsordning. I tillegg overtar Sarkozy ansvaret for et land med dårlig forhold til USA og Storbritania og en akterutseilt posisjon i forhold til resten av EU. Hvor lang tid skal den nye presidenten bruke på å bygge opp det Chirac brukte 12 år på å rive ned?

Med denne situasjonen som utgangspunkt virker det rart at franskmennene ikke grep sjansen til å legge om til sosialistisk styre, men valgte en ny president fra det samme partiet som den forrige. Hvordan skal en mann som delvis er ansvarlig for at situasjonen er som den er være riktig mann til å hjelpe Frankrike ut av uføret? Sarkozy har riktignok lovt å rydde opp og snakket om å vise handlekraft, men det virker lite sannsynlig at en borgelig kandidat vil jobbe for de som faller utenfor i samfunnet. De som trenger en endring mest ser ut til å ha blitt valgets tapere, og de store politiske spenningene har allerede utløst opptøyer i Paris etter at valgresultatet ble kjent.

Det er imidlertid bare å bøye seg for den demokratiske avgjørelsen: Det rapporteres om en valgdeltakelse på opp mot 85-86 prosent og den største siden 1965, og Sarkozy vant med ganske klar margin. Frankrike har fått den presidenten de ville ha. Ségolène Royal som den første kvinnelige presidentkandidaten i Frankrike er også et framskritt for nasjonen, selv om avgjørelsen om å vrake henne til fordel for motstanderen altså i verste fall kan vise seg å være et tilbakesteg.