Houseblog

Kulturministeren jubler over kutt i kulturmidler

2011-04-10T18:09:00.008+02:00

Kulturminister Anniken Huitfeldt og Norges Idrettsforbund ved generalsekretær Inge Andersen jubler over 630 færre millioner til kulturformål og tilsvarende økning til idretten når Arbeiderpartiets landsmøte har gått inn for endring av den såkalte tippenøkkelen, altså det årlige overskuddet fra Norsk Tipping. Kulturens andel har vært 36,5 prosent mot idrettens 46,5 prosent, som nå blir endret til henholdsvis 18 og 64. Snart 20 000 nordmenn har signert oppropet mot endringen. Oppropet er initiert av bl.a. Musikernes fellesorganisasjon.

Huitfeldt mener kulturlivet har all grunn til også å være fornøyd, selv om de altså får færre tippemidler og en stor prosentvis nedgang i forhold til idrett, og lover at de kuttede midlene i stedet vil tildeles over statsbudsjettet. Det er i så fall midler som må vedtas og prioriteres foran noe annet hvert år, mens Norsk Tipping-pengene finnes og må fordeles. Norges Idrettsforbund vet nok hva de gjør når de i stedet for å ønske seg en større bit av statsbudsjettet, har mobilisert for å sikre seg større andel av tippenøkkelen (en Twitter-debatt mellom Georg Arnestad og Anders Heger illustrerer misforholdet i mobiliseringsevne mellom kulturlivet og idretten). Kulturlivet derimot bytter sikre midler mot usikre, midlertidige. Det er også vanskelig å forstå kulturministerens regnestykke når hun anslår at kulturen og idretten tilsammen vil få 830 millioner mer med den nye modellen. Hvis kulturlivet ikke skal gå ned i tilskudd, må de 630 millionene kompenseres på andre måter. Da har staten brukt 630 millioner på å opprettholde status quo for kulturlivet. Skal de 200 gjenværende millionene gå uavkortet til kultur, eller skal kultur og idrett dele dem også? Om løftene i det hele tatt blir fulgt opp, gjenstår å se. Det er nok idretten som har størst grunn til jubel. Og kulturministeren med ansvar for begge felt har liten grunn til et så bredt glis.
.

Filmanmeldelse: Pax (Anette Sjursen, 2010)

2011-03-18T22:51:00.003+01:00

Haha, oh wow. Her er det full krasjlanding på de fleste områder. Mellommenneskelig melodrama og forsøk på å lage flystyrt-action i uelegant blanding og uten spor av inspirerte ideer. Med et skandinavisk skuespiller-stjernelag og 22 millioner i budsjett sløses det med talent og de involvertes tid med høye knespark. Alt foregår i et paralellt univers frakoblet realisme og relevans, manusforfatterne har tilsynelatende verken vært i f.eks. et kapell eller fått med seg hva det er naturlig å si over høyttaleren ombord i et fly. Anneke von der Lippes karakter er f.eks. flyvertinne med flyskrekk, leser Fadervår på dansk i kapellet før avgang og har sex med Kristoffer Joner, i noe som ser ut som den samme dressen han brukte i Tomme Tønner, bokstavelig talt 2 minutter etter de har møttes tilfeldig. I et kapell med glassdører og -vegger mot resten av flyplassen. Pia Tjelta snakker svensk. Ida Elise Broch er tidligere nonne i et kloster hvor en utgave av Bibelen fra Gutenbergs tid og en Macbook ligger side om side. Osv., den ene sinnssyke karaktertegningen eller plotlinjen etter den andre trekkes opp av hatten til man blir helt nummen av mangelen på noe fornuftig å forholde seg til.

Og flycabinen, den jævla flycabinen. Det ser ut som en kulisse og ingen oppfører seg som de befinner seg i luftrom, turbulens og panikk avløses av at karakterene jabber ufortrødent videre om eksistensielle kriser med betydning for ingen. Filmen føles uendelig lang selv om den klokker inn på en time og et kvarter. På et punkt ble jeg grundig lei og så på klokka for å se om det var slutt snart, da var det fortsatt en halvtime igjen. Slutten er det verste melodramatiske sølet jeg har sett på kino. Norske filmer kan være renspikket udugelige (5 løgner), kollapse under vekten av sin egen selvhøytidelighet (De usynlige) eller være stappet med uutholdelig hjertesmerte-symbolbruk (Hjem til jul), men en så oppblåst kalkun som dette som suger alt liv og glede ut av filmmediet uten å kompensere med noe, unntatt kanskje enkelte scener som tross alt er pene å se på (men inderlig tomme, altså), tror jeg ikke at jeg har sett. Aune Sands Dis - en historie om kjærlighet hadde tross alt en viss sjarm og kunstnerisk ambisjon i tillegg til endel ufrivillig komikk, Pax bidrar med ingenting. Et desidert bunnpunkt i norsk film og første 1/10 fra min kant. Heldigvis var vi bare 4 personer i salen.
.

Teller og blokkering av overføringer til Wikileaks

2010-12-20T17:02:00.005+01:00

Den skamfulle fusjonen mellom politiske krefter i USA og noen av verdens største kommersielle aktører om å stikke kjepper i hjulene på Wikileaks fortsetter og har nådd vår lille avkrok av verden når dansk-norske Teller, som prosesserer korttransaksjoner for bl.a. VISA og Mastercard, nå også blokkerer overføringer til Wikileaks "i frykt for mulig omdømmetap for hovedkunden VISA".

Wikileaks er blitt bad for business og finansinstitusjoner i USA flykter unna kontroversen etter press fra amerikanske myndigheer, både VISA, Mastercard, PayPal og Bank of America, mens samarbeidspartnere verden over tydeligvis står klare til å vise samme unnfallenhet i solidaritet med hovedoppdragsgiverne. Wikileaks er ikke dømt for noe, ikke engang tiltalt, og sjansen for at amerikanske myndigheter vil straffeforfølge organisasjonen ettersom det er vanskelig å påstå at Wikileaks bryter loven ved å videreformidle lekkede dokumenter uten samtidig å mene at noen av verdens største mediebedrifter gjør det ved å publisere dokumentene. Både VISA, PayPal og Teller burde slått fast høyt og tydelig at de ikke stanser overføringer til noen før de får rettslig pålegg eller henvendelse fra politiet om å gjøre det.

Å trekke seg unna "inntil man finner ut om virksomheten er ulovlig eller ikke" er prinsippløst og ynkelig og ansvarlige myndigheter i landene det gjelder bør pålegge aktørene å gjenoppta transaksjonene. Norske banker utsteder VISA og Mastercard i Norge, men det er Teller som står for selve transaksjonene. Eventuelle forsøk på overføring blir dermed stoppet på veien og blir stående på en sperret konto inntil Wikileaks igjen anses kommersielt ufarlig. Dette er en like uakseptabel praksis som at Telenor skulle forby kundene sine å ringe enkelte numre eller om Get skulle sende mailer til uønskede mottakere i retur.

Jeg har sendt følgende mail til Teller Norge ved CEO Peter Wirén (peter.wiren@teller.com) og oppfordrer deg til å si ifra hva du mener på en tilsvarende måte:

Vedr. blokkering av overføringer til Wikileaks

Hei,

Jeg synes ikke noe om at Teller som et norsk-dansk selskap gir etter for press fra amerikanske myndigheter og blokkerer overføringer til Wikileaks, og samtidig ikke er redelige nok til å annonsere det på hjemmesidene deres (jeg finner ingen informasjon om hva eller hvorfor under "Aktuelt fra Teller" på Teller.no). Det er prinsippløst og ynkelig. Wikileaks er ikke dømt for å ha gjort noe ulovlig, ikke engang tiltalt, og som et næringsdrivende selskap har dere ingen plikt til å avslutte samarbeidet med en aktør før dere eventuelt får et rettslig pålegg om det. Som et norsk-dansk selskap er dere i så fall ansvarlige overfor norsk eller dansk rett, en eventuell rettssak i USA er fullstendig irrelevant for deres virksomhet.

Jeg er skuffet over prinsippløsheten og demokratimotstanden som utvises ved å jobbe mot utveksling av informasjon, og vil i den grad det er mulig boikotte tjenestene deres inntil dere gjenopptar overføringer til Wikileaks.

Nyt Norge! Og bli saksøkt

2010-09-01T23:49:00.003+02:00

Christoffer Biong ønsket å kritisere det offentlig finansierte merketiltaket Nyt Norge, fordi han mener deres reklamefilmer glorifiserer norsk landbruk. Dette blir nå møtt med advokatkrav og anklager om misbruk av Nyt Norges logo. Advokatkravet kommer fra KSL matmerk, en stiftelseopprettet og finansiert direkte fra Landbruks– og matdepartementet. Det er altså Staten som går løs på bloggeren.

Dette er en ytringsfrihetssak jeg står opp for. Et politisk betent og filosofisk ubesvart spørsmål, og den maktesløse parten — bloggeren og dyrene — får oppmerksomhet gjennom subversiv bruk av virkemidler. Når staten forsøker å kneble diskusjonen ved å bruke lover og advokatpenger mot politiske kritikere, er det vel verd å støtte opp under initiativer for å spre disse bildene vidt og bredt.

Så, Nyt Norge: sue me. Jeg oppfordrer med dette alle andre bloggere til å gjøre det samme.

(via Indregard. Creative Commons-lisens CC-BY-SA.)

Ik ben een Amsterdamer

2010-08-01T19:20:00.005+02:00

Ferieminner fra Amsterdam i begynnelsen av juli (glimt fra tidligere turer til New York og Berlin her og her):

Et hus bygd på fjell står støtt, men i Amsterdam er fundamentet under hele byen av leire og hus og gater hviler på trepåler som sakte synker eller forskyves. Husene blir skjeve og til slutt umulige å bo i, men nederlenderne så ikke ut til å ta den nærmest umulige bosituasjonen så tungt.

Siden det meste av Amsterdams areal består av vann og kanaler, er det konstant boligmangel som tvinger enkelte til å flytte i husbåter. Noen av disse er legale med innlagt strøm og vann, folkeregistrert adresse og kommunale avgifter, andre er rene piratboliger for folk som velger å stå på siden av fellesskapet. Direkte hjemmekoselige så få av dem ut til å være.

Nederlandske pannekoeken, her med eplebiter, pisket krem og kanel, er en spesialitet man bør får med seg. Tradisjonelt serveres den med stroop, en mer tyktflytende sirup enn lønnesirupen amerikanere bruker på sine pannekaker, men man kan nærmest velge fritt i dessertgarnityr, og pannekoeken serveres også som middagsrett med f.eks. skinke eller smeltet ost.

Hovedbiblioteket i Amsterdam er et av Europas mest moderne og et klart eksempel til etterfølgelse for nye Deichman hovedbibliotek i Oslo.

Hit, men ikke lenger i Red Light District. Og ikke inn hit heller. En vulgær, glorete og generelt frastøtende gate hvor prostituerte står i utstillingsvinduer og byr seg fram på dagtid og skummel dopvirksomhet foregår i sidegatene på kveldstid. Visstnok skjuler horestrøket i Amsterdam en liten restaurantperle inne blant all smakløsheten et sted, men det fristet ikke spesielt å gå tilbake dit.

Sentrale norske toppolitikere ble observert på vei inn og ut herfra.

Denne retten nytes best med en kald øl.

Amsterdam serverer øl i tynne, høye glass på 0,2 eller 0,25 liter for at ølet skal holde seg kaldt til siste dråpe. De har også en egen teknikk for å lage skumtopp på ølglasset og slå av toppen med en linjallignende pinne, som også bidrar til duggfrisk pils.

Amsterdam har et kjent og beryktet kondomeri med kondomer i alle mulige varianter, bl.a. kondomer formet som tegnseseriefigurer. Sodom like there's no Gomorrah. Disse kondomene er imidlertid fra teknisk museum, et sted som, ironisk nok med tanke på at det holdes i live trass store underskudd i et forsøk på å profilere Amsterdam som noe annet enn en sex- og dophovedstad, har en sexavdeling som eneste attraksjon for besøkende over 12 år. Å måle "sex-IQ" var imidlertid ganske moro.

Siden Nederland ikke har et spesielt egenartet kjøkken og de typiske rettene som finnes er ganske hverdagslige og trivielle, var det mange restauranter som hadde spesialisert seg på mat fra andre land å finne. Det beste måltidet i løpet av turen var fra denne franske restauranten.

Geert Wilders så ikke ut til å være en populær mann i Nederland heller, men det høyreekstreme frihetspartiet PVV gjorde sitt beste valg samtidig med at vi var der og økte fra 9 til 25 plasser i parlamentet.

En nederlandsk matspesialitet er rå sild som slukes hel ved å holde den i halen og legge hodet bakover, eller i rundstykke med hakket løk for oss pinglete utlendinger. Den lokale varianten er overvurdert, med tilbehør blir det et sunt og ganske godt mellommåltid.

Etter seks dager dro vi fornøyde hjem.
.

Ny blogg

2010-08-01T19:02:00.002+02:00

If it ain't broke, don't fix it, men bloggtjenesten Blogger fant ut 1. mai at det ikke lenger skulle være mulig å oppdatere via FTP-overføring. Slikt motiverer ikke til bloggeinnsats når bloggen allerede har ligget brakk siden februar og ikke hatt inspirert innhold på nærmere et år, men med et nytt domene på plass er i hvert fall en viktig forutsetning for videre drift i orden. Midlertidig fraværende, plutselig tilbake.

Den gamle bloggen med innlegg fra juni 2005 til juli 2009 befinner seg her.
.

200 opplevelser

2010-02-23T17:46:00.005+01:00

Dette memeet er plukket opp hos Mudra (gratulerer med ny kjæreste!), og går ut på å markere med fet skrift det man har gjort og sette i kursiv det man har lyst til å gjøre. Kopier gjerne og send videre.

01. Bydd hele puben på en drink.
02. Svømt med delfiner.
03. Klatret opp et fjell
04. Prøvekjørt en Ferrari.
05. Vært inne i en pyramide.
06. Holdt i en tarantella.
07. Badet sammen med noen med levende lys.
08. Sagt "Jeg elsker deg" til noen og ment det.
09. Gitt et tre en klem.
10. Gjort en strippedans.
11. Hoppet i strikk.
12. Vært i Paris.
13. Opplevd en storm til sjøs.
14. Vært oppe hele natta, og sett sola stå opp.
15. Sett nordlys.
16. Vært på en sportskamp.
17. Gått trappa opp i det Skjeve Tårn i Pisa.
18. Plantet grønnsaker og spist de.
19. Tatt på et isfjell.
20. Sovet ute under stjernene.
21. Byttet en bleie på en baby.
22. Flydd i en varmtluftsballong.
23. Sett meteorregn.
24. Drukket deg full på champagne.
25. Gitt mer enn du har råd til, til veldedighet.
26. Sett på nattehimmelen med teleskop.
27. Hatt latterkick på et veldig upassende tidspunkt.
28. Hatt matkrig.
29. Veddet i hesteløp og vunnet.
30. Tatt deg en sykdomsdag uten å være syk.
31. Bedd en ukjent ut på date.
32. Hatt snøballkrig.
33. Kopiert rumpa di på en kopimaskin.
34. Hylt det høyeste du kan.
35. Holdt i et lam.
36. Utlevd en favorittfantasi.
37. Badet naken midt på natten.
38. Snøbadet.
39. Hatt en meningsfull konversasjon med en tigger.
40. Sett en sol- eller måneformørkelse.
41. Kjørt en Berg og Dalbane.
42. Slått en homerun.
43. Klemt inn 3 uker i mirakuløst 3 dager.
44. Danset som en tulling og ikke brydd deg om hvem som så på.
45. Snakket en annen dialekt en hel dag.
46. Besøkt fødeplassen til dine forfedre.
47. Faktisk følt deg lykkelig, selv om det bare var en kort tid.
48. Hatt 2 hardisker på din pc.
49. Besøkt alle 50 statene i USA.
50. Elsket en jobb.
51. Tatt hånd om noen som var døddrukken.
52. Hatt nok penger til å være tilfredstillt, iallefall en kort tid.
53. Hatt utrolige gode venner.
54. Danset med en fremmed utenlands.
55. Sett på ville hvaler.
56. Stjelt et skilt.
57. Vært på Interrail i Europa.
58. Vært med på en road-trip.
59. Gått på en strand midt på natta.
60. Hoppet i fallskjerm.
61. Vært i Irland.
62. Hatt kjærlighetssorg lengre enn det faktiske forholdet varte.
63. Satt deg ned hos fremmede i en restaurant og spist sammen med de.
64. Vært i Japan.
65. Løftet din egen vekt i benkpress.
66. Melket en ku.
67. Alfabetisert boksamlinga di.
68. Latet som du har vært en superhelt.
69. Sunget karaoke.
70. Ligget i senga en hel dag.
71. Posert naken foran fremmede.
72. Dykket.
73. Kysset i regnet.
74. Lekt i søle.
75. Lekt i regnet.
76. Vært på teater.
77. Gjort noe du trodde du kom til å angre på, men angret ikke alikevel.
78. Besøkt den Kinesiske Mur.
79. Funnet ut at noen som helst ikke skulle finne bloggen din har besøkt den.
80. Droppet Windows for noe annet.
81. Startet ditt eget firma.
82. Blitt forelsket og ikke fått hjertet ditt knust.
83. Vært på en guidet tur i gamle ruiner.
84. Prøvd en kampsport.
85. Vært i sverdkamp for å kjempe om en kvinnes ære.
86. Spillt et rollespill i over 6 timer i strekk.
87. Giftet deg.
88. Vært med i en film, samme hvilken rolle.
89. Kommet til en fest uten invitasjon.
90. Elsket noen du helst ikke skulle elsket.
91. Kysset noen så lidenskaplig at de ble ør.
92. Blitt skilt.
93. Vært avhengig av narkotika.
94. Gått i 3 dager uten å spise.
95. Laget kjekser fra bunnen av.
96. Vunnet førsteplass i en kostymekonkurranse.
97. Vært i en gondol i Venezia.
98. Blitt tatovert.
99. Prøvd rafting.
100. Vært på TV.
101. Fått blomster fra noen uten spesiell grunn.
102. Vært så full at du ikke husket noe dagen derpå.
103. Spillt på en scene.
104. Vært i Las Vegas.
105. Spillt inn musikk.
106. Spist hai.
107. Vært i Thailand.
108. Kjøpt et hus.
109. Vært i en slåsskamp.
110. Vært på et Cruiseskip.
111. Snakket mer enn ett språk flytende.
112. Blitt dradd inn i en krangel eller diskusjon når du prøvde å forsvare noen.
113. Levert en sjekk uten dekning.
114. Fått barn.
115. Nettopp kjøpt en barndomsleke du ønsket deg.
116. Fulgt etter favoritt bandet/artisten din på turne.
117. Syklet i utlandet.
118. Flyttet til en annen by for å starte på nytt.
119. Sunget høyt i en bil, og ikke stoppet selv om du visste noen så deg.
120. Tatt plastisk kirugi.
121. Vært i en ulykke du kunne dødd av.
122. Skrevet artikler for en stor avis eller et ukeblad
123. Hjulpet noen som hadde besvimt.
124. Vært pilot i et fly.
125. Tatt på en Skate/Rokke.
126. Gitt noen kjærlighetssorg.
127. Hjulpet et dyr i en fødsel.
128. Fått sparken fra en jobb.
129. Vunnet penger i et TV Show.
130. Brukket et ben.
131. Vært på safari i Afrika.
132. Kjørt eller sittet på en motorsykkel.
133. Kjørt eller sittet på en bil som kjørte over 150 km/t.
134. Piercet kroppen din.
135. Skutt med rifle, pistol eller lignende.
136. Spist sopp som du har plukket selv.
137. Ridd på hest.
138. Hatt en operasjon.
139. Hatt en slange som kjæledyr.
140. Sett Grand Canyon.
141. Sovet en hel flytur.
142. Sovet i over 30 timer i strekk.
143. Besøkt alle verdensdelene.
144. Vært på kanotur.
145. Spist kenguru.
146. Spist Sushi.
147. Vært avbildet i en avis.
148. Fått noen til å endre syn på en sak du er engasjert i.
149. Fått noen sparket fra jobben deres.
150. Byttet navnet ditt.
151. Seilt med en seilbåt.
152. Spist stekte grønne tomater.
153. Tatt på en kakkerlakk.
155. Lest Illiaden.
156. Spist på en restaurant og stjelt med deg bestikk og slikt hjem.
157. Lært deg selv et håndarbeide fra grunnen av.
158. Vært på jakt.
159. Unnskyldet deg til noen for noe du gjorde for lenge siden.
160. Bygd din egen PC fra deler.
161. Solgt noe du har laget til fremmede.
162. Hatt din egen stand på en messe.
163. Farget håret ditt.
164. Vært DJ.
165. Blitt arrestert.
166. Vært fengslet.
167. Skrevet en bok.
168. Vært i Syden.
169. Vært innlagt på sykehus.
170. Spist maur.
171. Rodd en båt.
172. Vært i New Zealand.
173. Har brevvenner som du har hatt fra barndommen.
174. Skrevet brev til staten/kommunen.
175. Røyket, og har sluttet.
176. Prompet offentlig ufrivillig.
177. Malt et bilde.
178. Sunget i kor.
179. Lest Ringenes Herre.
180. Laget middag til 10 personer på èn gang.
181. Vunnet over 200,- på flaxlodd.
182. Vært modell.
183. Levert selvangivelsen for sent.
184. Fått beste karakter på en prøve i klassen.
185. Blitt sminket av en stylist.
186. Shoppet for mere enn du har råd til.
187. Sett en levende elg.
188. Vært på piknik.
189. Vært i en grotte.
190. Holdt tale.
191. Sett på snø i mikroskop.
192. Vunnet i noe sportslig.
193. Hatt regulering på tennene.
194. Tatt noen for tyveri.
195. Sydd et helt antrekk.
196. Malt et helt hus.
197. Vært på skumparty.
198. Laget noe i keramikk.
199. Dirket opp en lås.
200. Bygd et møbel helt selv.
.

Når merkevareverdien er viktigst

2009-12-14T21:41:00.005+01:00

DVD-distributøren SF Norge kasserer 650 000 titler fra 2008 og 2009 som ikke lenger er blant de ferskeste og som distributøren heller vil kvitte seg med enn å selge med rabatt til butikkene.

- Å dytte ut katalogfilmer for ti-femten kroner til butikk mener jeg er svært uheldig for markedet. Og vi tar konsekvensen av det, ved å skrote dette kvantaet. Vi kunne fått noen millioner for dette, men det ville stått og tatt plass i forretningene som gjør at vi ikke kan selge gode titler, sier avdelingsleder Svein Risberg i SF Norge.

- Vi jobber med gode merkevarer, som har en pris. Kan vi ikke få den prisen, så skroter vi produktene. Det tror jeg alle parter er tjent med.

– Å brenne opp videogrammene er da mer lønnsomt enn å faktisk selge til en lav pris fordi man kan holde prisene i markedet oppe?

– Ja, åpenbart, om man tenker langsiktig og på merkevareverdien.

Praksisen er den samme hos andre distributører. Av fem store DVD-selskaper som bransjebladet Release har spurt, svarer samtlige at de har kassert DVD-er for å holde prisen oppe på de nyeste titlene. Begrunnelsen er den samme: Tape penger på noen titler framfor å skjemme bort kundene med lavere prisere enn DVD-markedet allerede preges av.

DVD-distributører lever av å kopiere åndsverk til plast og sende dem med lastebiler landet rundt til norske filmbutikker. Å kreve at SF Norge og de andre skal ta miljøansvar ved å ikke sende produkter med svært olje- og CO2-krevende produksjon rett på dynga, er i overkant naivt. Et annet spørsmål er om DVD-bransjen tar hensyn til kundene sine. Når SF Norge destruerer 650 000 kopier med potensiell dumpepris på 10-15 kroner stykket, brenne de opp drøyt 9 millioner kroner av kundenes penger. Da spørs det om de fortjener fullpris for de hotte titlene. Og hva med respekten for filmmediet? Hvis film på DVD er ferskvare med noen få ukers holdbarhet og de store DVD-selskapene helst bare vil selge topplistefilmer og nyheter, spørs det om det er den langsiktige tankegangen som dominerer.

Uansett er dette en påminnelse om behovet for digital filmdistribusjon. Gi oss et Spotify for film eller film i norsk iTunes Music Store. Film på plastskiver er på vei ut og DVD-distribøterer et fordyrende mellomledd det trolig ikke vil være plass til i framtiden. La dem ha merkevareverdien for seg selv så lenge det varer.

Leaving New York never easy

2009-07-27T15:47:00.005+02:00

Ferieminner fra 10 dager i New York i juni:

Neonreklamer er aldri så vakkert som i hjertet av New York, en by så struttende av energi og liv at bare å gå gatelangs og se på bygningene og menneskene er en opplevelse.

Frittstående bokkaféer er fint, bruktsjapper hvor alt overskuddet går til AIDS-saken og alle ansatte jobber på dugnad er finere. Housing Works Bookstore Café - Fighting AIDS One Book at a Time. Ingenting av beholdningen er registrert noe sted, så man må selv scanne hyllene for små og store skatter.

I Norge var de selvstendige platebutikkene de første ofrene av at kurvene ikke lenger pekte skrått oppover i platebransjen og selskapene løste det ved å selge seg billig til kjedene (og nå er i ferd med å gjøre tilsvarende feil overfor kiosk- og dagligvarebransjen med D.D.E eksklusivt i Reitan-kjeden som dystert forvarsel). Independentsjapper i Norge kunne kjøpe platene billigere hos Platekompaniet enn fra leverandørene til slutt. I USA har det gått hardest utover Tower Records og de andre gigantene, og de sære vinylbutikkene og sjapper med bare indieutvalg i CD-er har overlevd. De er oaser å komme inn i og utvilsomt mer stimulerende for musikkinteressen.

Benk nederst på Manhattan med utsikt over Hudson River kjent fra åpningsscenen av Spike Lees 25th Hour. Vi trålte elvebredden i nærheten av hostellet på 96th Street ettersom det snakkes om 110th Street (i Harlem, nesten andre ende av Manhattan i forhold til innspillingsstedet) og hadde nesten gitt opp å finne det da vi tilfeldigvis snublet over det på vei til Staten Island.

Berg- og dalbane på Coney Island som har vært i drift siden 1927. Fortsatt en opplevelse, og berg- og dalbanene i USA er, som de sier, noe annet enn tøffetogene i Norge. Harder, better, faster, stronger.

På Coney Island (som også har en strandpromenade og en kjent brygge hvor nøkkelscener fra Darren Aronofskys Requiem For a Dream er spilt inn) fant vi også disse, som vi først trodde var flyvefisk som hadde forvillet seg opp på brygga og lå og gispet etter luft. Det ble imidlertid så mange av dem i nærheten av folk med fiskestenger at det nok er snakk om en inhuman fangstmetode hvor man lar fiskene kveles på brygga framfor ... hva man nå gjør i siviliserte land. Å hjelpe tilsynelatende uheldige flyvefisker ut i vannet igjen kunne muligens ha ført til en uoverensstemmelse med lokale fiskere.

Men men, så sånn er det.

Ikke akkurat Rockefeller. Beacon Theatre, New Yorks nest største konsertsted, hvor vi så PJ Harvey og John Parish.

John's Pizza på Bleecher Street er et av spisestedene det henges på i Woody Allens Manhattan, og regissøren anbefalte pizzeriaen som en av New Yorks beste i forbindelse med filmlanseringen i 1979. De har fortsatt førsteklasses god pizza, og "ekte amerikansk pizza" er som den italienske, altså med tynn bunn bakt i stenovn.

Sandwich servert med potetgull på fireetasjers Barnes and Noble-kafé. 850 kalorier i to små skinkesandwicher. New Yorkere liker sine bokkaféer hvor man kan sitte ned med Starbucks-kaffe eller spise lunsj og bla i bøker eller magasiner. Trangt om plassen både sent og tidlig, enten det er hverdag eller lørdagskveld.

"F*ck the Puerto Ricans, 20 to a car, swelling up the welfare rolls, worst parade in the city. And don't get me started on the Dominicans, because they make the Puerto Ricsns look good." For å si det med 25th Hour. Den årlige Puerto Rico-paraden var litt ståkete og mange av flåtene var ren markedsføring, men interesant fenomen. Vestlendinger og Bodø-væringer får snurre igang noe tilsvarende i Oslo.

Flott by. Europa og spesielt Norge har noe å lære av amerikansk effektivitet og høflighet.

Kort om filmer sett - juni

2009-07-21T19:51:00.007+02:00

Twitter har tatt over det meste av min bloggelyst de siste ukene (eller siden februar, men hvem teller), så inntil jeg får inspirasjon til å skrive lengre tekster om ulike tema igjen (utover å klekke ut omtrent en artikkel til hver utgave av Putsj), tenker jeg filmomtaler kan være en fornuftig bruk av bloggen. I det siste:

Varg (2008, regi: Daniel Alfredson)

Peter Stormares første film i Sverige siden Hamilton i 1998 og regissør Daniel Alfredsons generalprøve før han antagelig blir verdenskjent for de to siste filmatiseringene av Stieg Larssons Millenium-trilogi (skulle i utgangspunktet rett på DVD fordi SVT satt på rettigheter til å vise dem på TV før noe annet sted, men den første filmens suksess har gitt oppfølgerne større budsjett og kinolansering). Et villmarksdrama om en far (Stormare) og sønnen (amatørskuespilleren Robin Lundberg, som gjør en god rolle) som driver reindrift i svenske skoger og blir trukket for retten etter å ha slått ihjel en ulv. Smal tematikk om forvaltning av rovdyrbestander og konvensjonelt familievennlig drama utgjør en snodig miks, men Stormare er full av tilstedeværelse i rollen som hardbarket, men følsom villmarksmann og fotograf Jörgen Persson serverer utsøkte naturbilder på grensen til villmarksporno.

7/10 (IMDb: 6,3/10 - 499 stemmer)

Antichrist (2009, regi: Lars von Trier)

Media har fokusert på eksplisitte volds- og sexscener, fremstilt Den store danskens siste verk som en okkult skrekkfilm og satt to slurvete streker under et terningkastgjennomsnitt på ca. to. Antichrist er et mørkt, eksistensielt ekteskapsdrama om sorg, skyld, sex og dyrisk destruktivitet hos mennesket som ikke lar seg fordøye på vei fra Cannes-kinosalen til baren, og det er svakt av norsk anmelderstand (med visse hederlige unntak) å ta lett på oppgaven når det til en forandring serveres noe komplekst og krevende som antagelig skriver seg rett inn i filmhistorien. Med blod. Filmen låner elementer fra skrekksjangeren uten å følge konvensjonene tett nok til å kalles grøss (men Saw-generasjonen må gjerne la seg lokke inn i kinosalene for something completely different).

Den første halvannen timen er ren symbolikk, atmosfære og tålmodig spenningsoppbygging, hvor man føler at galskapen når som helst kan trenge gjennom veggene, før det bryter ut ordentlig kaos i den siste halvtimen. En liten gutt hopper i døden fra et vindu mens foreldrene har sex, og moren fortaper seg fullstendig i sorg fram til terapeutektemannen foreslår samlivsterapi i en hytte i skogen, en ordentlig nedadgående spiral hvor noe menneske knapt har blitt mer ødelagt av psykisk behandling. Det er Mann og Kvinne i Eden, heksejakt og religionskritikk, psykologer som den moderne tids fordømmende prester, dødbringende natur osv. som diskuteres mer antydende og tiltåket enn vi er vant til. Sex- og voldsscenene er eksplisitte og direkte, men følger av tematikken og kvinnerollens kamp mot sorgen, og vi som har ønsket oss mer komplekse kvinnekarakterer på film, får virkelig en stor porsjon. Charlotte Gainsbourg vant fortjent Cannes-pris for sin hovedrolle etter det som må ha vært en utmattende tolkning. von Triers nye formspråk sitter ikke helt ennå og de ulike elementene spiller ikke helt på lag, som i et puslespill hvor noen av brikkene er større enn de andre, men det er bare startproblemer i en ny fase av Nordens mest ambisiøse filmprosjekt. Det er ikke spekulativt og Antichrist trenger ikke forklares. Det er Guds hånd, er jeg redd. Og Lars von Trier er en av verdens største regissører.

8/10 (IMDb: 7,6/10 - 2063 stemmer)

PS: Antichrist går fortsatt på kino i Lillestøm, på Hamar og i Oslo. Benytt sjansen til å oppleve filmhistorie mens den skjer på stor skjerm hvis du har muligheten.

Dis - en historie om kjærlighet (1995, regi: Aune Sand)
Dis krasjet fullstendig og ubehjelpelig med den ironiske og distanserte tidsånden i 1995 og var det stikk motsatte av "typisk 90-tall" i en tid hvor man ikke kunne si "jeg elsker deg" på film i fullt alvor. Filmen ble en middels suksess fordi folk ville betale for å le av den og har i ettertid havnet på IMDbs Bottom 100-liste som den eneste film fra Norge. Aune Sand dro ut i verden som 28-åring med et kamera og mot, eller dumdristighet, nok til å gjengi sine innerste tanker og følelser på film og få resultatet satt opp på kino. Det er som en tenåringsdagbok i filmformat fra en voksen mann. De fleste er glad for at føleriet fra tenårene har forblitt uutgitt. Aune Sands pinligheter gikk landet rundt på utallige vorspiel på slitte VHS-kasetter. I mai ble filmen satt opp på stor skjerm på Cinemateket for første gang på 14 år og vist fra en splitter ny 35 mm-kopi som viser filmen slik den var ment å fremstå. To forestillinger på én kveld ble utsolgt og Sand delte ut champagne til alle i publikum.

Og hvis man ser bort fra de ufrivillige morsomhetene og klossetheten, har filmen klare estetiske kvaliteter og det er lite å si på innsatsviljen til å lage en inderlig filmfortelling om Kjærligheten og Livet. Det er imidlertid lite reflekterte obervasjoner og lite progresjon i beskrivelsene av kjærlighet som noe vakkert og tidløs, som om hovedpersonen ikke lærer noe underveis på sin reise og står på samme sted som i starten når filmen er slutt. Igjen tenker man mer på naive dagbokgrublerier enn refleksjoner som er i nærheten av å stå i stil til den pompøse poestiske språktonen i replikkene. Selv med en spilletid på 70 minutter blir det etter hvert tungt å komme igjennom repeterende skildringer av møter med nye kvinner og nye steder fortalt nesten utelukkende på voiceover. Vincent Gallos The Brown Bunny kommer i mål med det Aune Sand kanskje har prøvd på, selv om Sand kommer nærmere en tilsvarende prestasjon enn mange kanskje er villig til å kreditere ham for.

Men Norge er definitivt et gråere filmland uten regissører som tør og vil i samme grad som Aune Sand og man kan lure på hva det ville kommet ut av å satse en brøkdel av norske filmsatsninger siden 1995 på tilsynelatende løse kanoner som Sand og hans likemenn, hvis de finnes. Dådyr, Aune Sands oppfølger til den 14 år gamle debuten, er i ferd med å ferdigstilles, og man kan bare oppmuntre forsøket - hva det nå vil resultere i.

6/10 (IMDb: 1,6/10 - 1616 stemmer)
.

Bilde seks, mappe seks, Mac seks

2009-02-08T15:09:00.006+01:00

Jeg følger Isobels eksempel og kopierer et meme med følgende instruksjon:

1. Gå inn i fotomappen din på Mac-en (hvis du ikke har Mac: Skam deg, hiv Windows-maskinen ut i snøen, ring nødhjelpstelefonen 800-APPLE og bestill en ordentlig data).
2. Åpne mappe nr. 6
3. Finn foto nr. 6
4. Post det her og skriv noe om bildet
5. Send dette til 6 andre bloggere, link dem tilbake her og vis dem at du har tagget dem!

Jeg må tydeligvis ta flere bilder og/eller organisere dem jeg har tatt bedre, for jeg har ikke seks bildemapper. Men bilde seks i den største og mest rotete er dette:

Veggmaleri fra Billy Wilder-baren på Sony Center i Berlin, i tilknytning til et absolutt fantastisk filmmuseum. Billy Wilder var som mange vet en opprinnelig polskfødt regissør og journalist som virket i Berlin på 20- og 30-tallet før han flyktet til USA i 1933 og ble en av Hollywoods største regissører gjennom tidende. Baren hans var en stjerneregissør verdig med klassisk og stilfull innredning kombinert med avslappet stemning og billig øl servert i stettglass på Billy Wilder-ølbrikker. Absolutt verdt et besøk etter en rundtur i filmmuseet. Flere bilder fra Berlin-turen i januar i fjor her (for øvrig et av bloggens mest viste innlegg blant leserne som kommer hit via Google, mest på grunn av det nederste bildet av Berlins "Ampelmännchen" (trafikklys fra kommunisttiden i Øst-Berlin som det ble stor protest mot da de ble foreslått fjernet)).

Memet har tatt runden på mange blogger allerede, men kopier det gjerne hvis du føler for det. Ole-Christian f.eks. kunne trenge en grunn til å oppdatere, men ikke ta det som bloggepress.
.

Nok en fin dag å la bilen stå

2009-02-07T18:59:00.003+01:00

Snøkaoset fortsetter på Østlandet, med 20-25 cm nysnø det siste døgnet og 2-3 minusgrader som gjør underlaget på veiene uforutsigbart og skummelt. Hele 760 trafikkuhell har blitt rapportert inn til redninsselsapet Falck i løpet av lørdag (fram til 16.30), og ventetiden på hjelp når uhellet er ute er kommet opp i 2 timer. Likevel, og derfor, er det omtrent like mange biler å se på veiene og den samme kødannelsen rundt i Oslo som på vanlige dager, selv om ingen har full kontroll over bilene sine og kan få en skrens på bilen eller problemer med å stoppe i tide når som helst så lenge de oppholder seg i trafikken. Er det en meneskerett å kjøre bil selv på korte avstander når føret i overkant utfordrende til at uerfarne østlendinger takler det, og overlater vi bekymringsløst opprydningsarbeidet til redningsselskap og forsikringsbyråer når lørdagsturen vi ikke burde tatt ender i veikanten eller i støtfangeren på bilen foran? Er det meg og min bil alltid og uansett?

Selv er jeg fotgjenger og kollektivtrafikant og kan nyte synet og følelsen av ordentlig, gammeldags norsk vinter uten bekymringer for å bli sittende fast i snøen eller påkjørt.

Tro ikke frosten

2009-01-30T12:28:00.003+01:00

Et av mine favorittdikt av André Bjerke i anledning 91-års dagen hans (30. januar 1918 - 10. januar 1985):

På jorden et sted

Tro ikke frosten som senker en fred
......av sne i ditt hår.
Alltid er det på jorden et sted
......tidlig vår.

Tro ikke mørket når lyset går ned
......i skumringens fang.
Alltid er det på jorden et sted
......soloppgang.
.

New York cares

2009-01-26T13:06:00.006+01:00

10-dagers New York-tur for to i begynnelsen av juni ble bestilt i dag. Skal smake godt etter et hektisk semester med 40 studiepoeng og to deltidsjobber, og før en åtte uker lang sommerjobb.

Interpol - NYC (New York Cares)
.

Sikkert som banken

2009-01-21T20:33:00.007+01:00

Bankklagenemda har gitt klagende kunder medhold i at DnBNor ikke burde solgt dem lånefinansierte såkalt garanterte spareprodukter, som i praksis innebærer å låne penger til én rente og sette mestepartene på en høyrentekonto til en lavere rente, og på toppen betale banken en viss prosent av lånebeløpet i gebyr. Det er mao. blitt drevet rovdrift på pengene til privatkunder som har stolt blindt på banken sin. Flere andre banker har drevet tilsvarende virksomhet. Bankklagenemda har pålagt DnBNor å dekke kundens tap, men banken føyer seg ikke. Dermed er det duket for lange kamper i rettsvesenet og grundig trenering i håp om at noen av de klagende gir opp underveis.

DnBNor er 34 prosent statseid og dessuten Norges største finanskonsern. Privatkunder som blir tilbudt sparing med garantert gevinst i landets hovedbank, bør kunne regne med at banken ikke prøver å lure dem. Folk som forstår seg på finans vet at man ikke kan få aksjemarkedets gevinster uten tilsvarende risiko, men det kan man ikke kreve at alle skal kjenne til. Særlig ikke når fagfolkene i banken forteller dem noe annet. Bankklagenemda fastslår at banken både har ansvar for å vurdere om produktet tåler lånefinansiering og at bevisbyrden for avkastningen ligger hos dem. Altså står de ikke fritt til å tilby et dårlig produkt og fraskrive seg ansvar for kundenes tap. Likevel erkjenner ikke banken skyld.

En trygg bank som ikke driver kasinokapitalisme med kundenes penger er et sosialdemokratisk gode vi må sørge for å ta vare på i Norge. Folk må kunne stole på banken sin. Hvis en delprivatisert bank verken er villig til å ta samfunnsansvar i krisetider ved rentenedsettelse og utlån eller påta seg erstatningsansvar når de blir pålagt det, trenger vi en ordentlig statsbank.

For en fin dag å la bilen stå

2009-01-19T22:11:00.004+01:00

Brudd i fredsforhandlingene

2009-01-16T16:29:00.001+01:00

Fever Ray

2009-01-13T20:35:00.004+01:00

Fever Ray er Karin Dreijer Andersons, stemmen i og den ene halvdelen av The Knife, soloprosjekt. Debutalbumet ble lagt ut for digitalt salg i dag og kommer i fysisk form i mars. Dreijer Anderson har brukt de to årene som har gått siden Silent Shout til å skrive en haug nye sanger med mer av hennes karakteristiske vokal enn The Knife har hatt, mens lydbildet tar opp tråden fra forrige The Knife-plate og beveger seg enda lenger bort fra Heartbeats, singelen The Knife først ble kjent for. Første Fever Ray-single If I Had a Heart, komplett med en nifs musikkvideo, begynner med en foruroligende beat og holder sin kjølige distanse hele låta igjennom. Måtte det nordiske vintermørket aldri ta slutt.

Fever Ray - If I Had a Heart

OPPDATERING: Fever Ray kommer til Parkteateret i Oslo 19. mars. Billettene er i salg fra 22. januar.
.

Dude, where's my information?

2008-12-30T11:58:00.005+01:00

Mens Israel bomber et av verdens tettede befolkede områder på Gaza og hensynsløsheten fremprovoserer demonstrasjoner og protester verden over, deriblant utenfor Israels ambassade i Oslo, er noen mest opptatt av å klage over ikke å ha blitt informert:

Jan Thomas synes det er rart han på forhånd ikke ble advart av politiet om demonstrasjonen.

- Jeg ville tro at det er normal høflighet å ringe meg. Vi har jo tross alt vært hjemme i romjula. Hadde vi visst om dette, hadde vi heller ikke nølt med å sette inn private sikkerhetsstyrker.

Det er for mye forlangt å holde seg oppdatert selv når man driver næringsvirksomhet praktisk talt et steinkast unna ambassaden til et land som gikk til krig for flere døgn siden.

Julehilsen

2008-12-24T12:07:00.004+01:00

Lindstrøm har hatt et godt år med kritikerrost Øya-konsert i august og solo-debutplata Where You Go I Go Too, som har havnet langt oppe på mange lister over årets beste norske plateutgivelser. For å runde av året er det helt på sin plass med en julelåt som bl.a. en svensk electronicaduo gjorde i 2006 for å feire sitt sterkeste år. Lindstrøm har gått i trio med Thom Hell og Ane Brun for å lage en electronicaversjon av Paul McCartneys Wonderful Christmas Time, og resultatet er blitt lyst og lett, samtidig som det har en tydelig Lindstrøm-signatur. Mood is right, spirit's up, we're here tonight - and that's enough. Gledelig jul.

Ane Brun, Lindstrøm og Thom Hell - Wonderful Christmas Time

Lindstrøm - Grand Ideas (10:11) (fra Where You Go I Go Too)
.

6 (u)interessante ting

2008-12-02T00:59:00.005+01:00

Jeg lider av alvorlig bloggesperre, og for at ting ikke skal visne fullstendig bort her på bruket, velger jeg å ta imot oppfordringen om å tagge seg selv til et meme fra Isobel. Oppskriften er som følger:

1. Du må linke til den bloggen som tagget deg.
2. Lag en liste med seks (u)interessante ting om deg selv.
3. Tagg fem andre blogger, la dem vite det ved å kommentere på deres blogg.

Jeg har tilfeldigvis hatt en gjennomgang av en litt utvidet CV forsøksvis underholdende skrevet, og kan bare plukke derfra:

1. Å være dobbelt prestesønn i en liten by i et strøk hvor de færreste foreldrene i nabolaget har utdannelse, er ikke å anbefale. Da blir man mobba, eller bare inderlig lei av spørsmål om vi ber bordbønn hjemme.

2. Topp to over dårligst betalte jobber jeg har hatt består av timelønn på 30 kroner i en bokhandel og 115 kroner som nattevakt på en Esso-stasjon. En av dem var som fjortenåring. Den andre 10 år seinere, i en lettere desperat fase av arbeidslivet.

3. Forrige EU-avstemning var i 1994. Jeg var aktiv i Ja til EF, fortsatt i en liten by hvor nei mot ja omtrent var som en dampveivals i fullformat mot en trehjulsykkel, og hovedargumentet til nei-siden var at de som husket krigen ikke ville i union med Tyskland. Jeg stilte ikke så sterkt som 10-åring.

4. Skulderlangt svartfarget hår og bart er ikke et godt utgangspunkt for suksess på BI. Alle fordommene stemmer, pluss at jeg fikk noen nye. Og lærte et eller annet om tilbud og etterspørsel, samt at man ikke kan død av kjedsomhet, selv om man ønsker det.

5. Jeg begynte på skolen et år før tiden fordi jeg var understimulert i barnehagen (og det naturlige stedet å bli sendt i en sånn situasjon er naturligvis den norske enhetsskolen, hvor lista er lagt så lavt at de fleste må konsentrere seg mest om ikke å snuble i den), og jeg brukte forspranget jeg fikk etter grunnskolen på en karriere i butikkbransjen og assisterende butikksjef-stilling før jeg var 20. En effektiv livets skole, selv om tre år på fulltid er å overdrive.

Det ble bare fem. Og å tagge noen blir jo å oppmuntre. Finn på noe bedre.

Respectfully sod off

2008-11-12T02:31:00.005+01:00

No hard feelings, altså. Lovlig lenge på etterskudd, men hvem teller.

Via Die Volle Welt.
.

Life is a holocauster just started ridin'

2008-10-09T08:02:00.004+02:00

Ikke til å spøke med: - Dette har vært som å kjøre en sånn stående holocauster.
.

Fra Postman Pat til stykkpris

2008-09-20T22:58:00.010+02:00

Når tar noe slutt? Det er mye lettere å vite når noe begynner. Norge ble f.eks. et sosialdemokrati 20. mars 1935 da Arbeiderpartiet stiftet sin første sosialdemokratiske regjering. Men når tok det slutt? Siden 80-tallet har det gått så langsomt nedover med det norske sosialdemokratiet og nyliberalismen har tatt så gradvis over at ingen kan sette fingeren på et punkt og si: Der tok det slutt!

Posten Norge er en av få gjenværende bedrifter i Norge hvor staten er eneeier og dekker firmaets eventuelle underskudd for å sikre et likeverdig posttilbud til alle over hele landet, såkalt universell levering. Arvesølvet i andre bedrifter, som Statoil eller Telenor, har blitt solgt ut og privatisert bort, og får partiet som for tiden er Norges største på meningsmålingene, regjeringsmakt fra neste høst, skal det statlige nedsalget trappes opp. Stadig flere områder av samfunnet blir profittstyrt og statlig deregulering er blitt et ideal. Kort sagt er vi i ferd med å sette individet foran samfunnet og gå fra sikker handel til å sikre handel.

Postens nye Pokémon-logo har blitt omtalt grundig nok andre steder, mens det nye designet på postbilene kanskje ikke er like kjent ennå. Forandringen er illustrerende for hvilken retning samfunnet vårt er på vei i, selv i landets største og mest solide statlige bedrift. Slik ser henholdvis de gamle og nye postbilene ut:

Gammelt posthorn, myke linjer rundt hele bilen og «Oss mennesker i mellom»-slagordet på panseret. I praksis en moderne Postman Pat-bil.

På dette bildet er inntrykket betydelig strammet opp. Rette linjer, minimalistisk design, færre farger, logoen har fått større plass - og slagordet er endret til «Vi lever for å levere».

Det er en vesentlig forskjell på mellommenneskelighet og leveranser. Det ene er humant og sosialt, i det andre tilfellet er virksomheten redusert til en transaksjon, en stykkpris-tjeneste hvor hensikten er profitt, ikke formidling av opplevelser og følelser. Leveranser kan en hvilken som helst markedsstyrt bedrift ta seg av. Tradisjonelle posttjenester med alt det innebærer av samfunnsbetydning, distriktspolitikk og tilhørighet, er det bare Posten som har erfaring og kompetanse til å tilby. Inntil konsesjonen går ut i slutten av 2010 og postmonopolet på vanlige brev og postkort (EUs 3. postdirektiv, som nevnt før i bloggen) sannsynligvis blir opphevet, i hvert fall. I mellomtiden tar Posten Norge privatiseringen på forskudd, og sørger allerede nå for å posisjonere seg i markedet i påvente av konkurranseutsettingen.

Liberalismen har ikke kommet for å bli. Før eller siden får verden nok av finanskriser og utemmet turbokapitalisme, og pendelen vil svinge tilbake til idealer om solidaritet og samhold. På veien dit kan vi imidlertid rekke å miste mye av arven etter sosialdemokratiets gullalder. Det går fortere å rive ned enn å bygge opp. Det viktigste vi som ser lenger enn vår egen lommebok og har større visjoner enn lav rente og billig bensin, kan gjøre, er å holde oss oppdatert og å være forberedt på hvilket verdivalg neste folkeavstemming kommer til å bli.

(Første avsnitt fritt etter et utdrag av Frode Grytten - Flytande bjørn.)

Matteuspasjon

2008-09-13T22:32:00.010+02:00

Drar teaterregissører Antonin Artaud-tradisjonen, hvor man forsøker å sjokkere og provosere publikum ved sterke virkemidler og brå konvensjonsbrudd for å fremkalle følelser, langt nok, kan man begynne å lure på om de vil publikummet sitt vondt. Sebastian Hartmann, tysk stjerneregissør og en av Artaud-etterfølgerne som har markert seg i Norge bl.a. med en voldsom oppsetning av Hamsuns Markens grøde og realityvirkemidler i et Ibsen-stykke som fikk Wenche Foss til å forlate premieren i protest, har gjort seg ordentlig vrang med Matteuspasjon, sitt nye stykke med urpremiere på Nationaltheateret fredag kveld. Et stykke om dødsangst og religiøs tro i tre deler basert på Ingmar Bergmans Nattvardsgästerna, Henrik Ibsens Brand og Matteusevangeliet. Det gjennomgående spørsmålet er hvordan vestlige mennesker forholder seg til sitt religiøse vakuum og finner meningen med livet og kjernen i sin egen personlighet i Guds fravær. 4 timer og 40 minutter på tysk delvis tekstet på norsk og nesten komplett umulig å forstå etter første del. Noen ganger er det deilig å forlate en teatersal med følelse av å ha blitt ordentlig filleristet.

Første del basert på Ingmar Bergmans film fra 1962 er forholdvis dempet med forsiktige konvensjonsbrudd som å gå ut av teksten og gjenfortelle noe av dialogen i stedet for å levere replikkene og å avbryte handlingen med spastiske dansescener. Foran en hvit vegg med "Gott mit uns" i dramatiske bokstaver prøver en svensk småbyprest å holde liv i en oppsmuldrende menighet som Gud tvert imot ser ut til å ha forlatt. I eksistensielle kriser vil man heller ha straff eller fordømmelse ovenfra enn øredøvende stillhet. Presten i Brand er oppjaget og sint allerede når han kommer på scenen og spør publikum om deres tro mens lysene i salen fremdeles er på, før halvannen times kompromissløs kamp mot en streng gud om Brands ideologiske valg utspilles i og rundt reisverket av en kirke pakket inn i plastfolie. Brand kommer med harmdirrende formaninger om at frelse ikke kan oppnås uten offer, selv om mange i den vestlige verden ser ut til å tro det. Hva som egentlig står på spill går litt tapt i manglende teksting og replikker på rimform som i Ibsens originaltekst, og handlingen reduseres til absurd støy med tyskere som løper skrikende rundt på scenen. Siste del av maratonteateret er Jesu dødskamp og undergang, en nedadgående spiral utspilt som en slags nakendans mellom Jesus og skytsengelen hans. Dynket i blod og vann kaver de rundt på scenen og faller ikke til ro før Jesus glisende kan konstatere at han skal dø og håper lidelsen kan hindre menneskeheten fra å gå i samme felle.

Når sceneteppet går ned for siste gang fem timer etter at det gikk opp, har den tre kvart fulle salen rukket å bli ganske glissen. Vi som ble med på Hartmanns utmattende reise helt ned i mørket satt forvirret, overrumplet og forhåpentligvis en smule mer opplyst tilbake. En overdose tysk ekspresjonisme, provoserende og bombastisk. Tre stykker som hver for seg er inntrykksfulle nok blir slått sammen til en helhet en bombardering av sansene man ikke forlater upåvirket.
.

Last.fm visualisert

2008-08-31T13:58:00.006+02:00

I rekken av måter å presentere sin Last.fm-konto for andre har jeg kommet over (via DiskuterFilms forum) en side som genererer et Wordle-bilde, eller en «ordsky», av Last.fm-profilen din basert på hvor ofte en artist har blitt spilt. Gå hit og skriv inn Last.fm-brukernavnet ditt i tekstboksen, kopier teksten som dukker opp på neste side, og gå videre til Wordle-generatoren for å gjøre om oppramsningen av artister til et jpg-bilde. Min ordsky ble seende slik ut:

Heldigvis rensket jeg ut all gammel nu metal og andre feiltrinn ved å nullstille profilen for halvannet år siden, men utvalget er ganske representativt for musikksmaken av i dag, selv om mange av artistene hadde fortjent større plass. I forhold til bare å ha hørt på Metallica store deler av videregående, er ikke dette så halvgærent. Hvordan ser din profil ut i visualisert form?

- I'll be happy to serve

2008-08-30T16:04:00.005+02:00

Stem på oss er du snill, vi er ikke et forstokket konservativt og grunnleggende kvinnefiendtlig parti som jobber for hvite, middelaldrende og rike menn på bekostning av alle de andre, våre egne velgere er mange nok og hadde befolkningen vår visst og tenkt over hva vi står for, hadde ikke oppslutningen blitt knapt 10 prosent, vi tror ikke vi kan ende opp med å tape velgere på dette stuntet hvis våre egne velgere blir hjemme i protest og Hillary Clinton-tilhengerne ikke lar seg lokke av billige triks når politikken ikke tiltaler dem, Sarah Palins korte guvernørkarriere i Alaska slår ikke beina under vår kampanjes hovedargument om at Obama ikke har erfaring nok, og vi tyr i hvert fall ikke til dette av mangel på andre ideer.
.

Ruskronerulling

2008-08-24T23:52:00.006+02:00

Nå er det alvor i narkotikapoltikken. «Ruskronene» skal ikke bare inn i helsebudsjettet, de skal i tillegg øremerkes:

Ruskroner er er naturligvis ikke et nytt fenomen, men har vært påtenkt en stund og fikk nylig sin egen serie med sedler og mynter. Med velvillig samarbeid fra boliviansk politi og kanskje ikke fullt så frivillig deltakelse av de portreterte kan Norges Bank presentere 500 ruskroner:

Og, kanskje mer populær i visse miljøer, 1000 ruskroner:

Ruskroner kan ikke veksles inn i homopenger.
.

Strikking og komitédamer

2008-08-16T18:35:00.006+02:00

I kjendisarkitekt Finn Sandmæls verden har kvinner skyld i de fleste feil som blir begått. Kvinnelige byråkrater har skylden når byggetillatelsene hans blir avslått. Kvinnelige politikere er premenstruelle og kompenserer for udugelighet på kjøkkenet eller soverommet hjemme. I 2005 sjikanerte Sandmæl navngitte lokalpolitikere i et leserinnlegg i Asker og Bærums Budstikke etter at hytta han skulle tegne for Kjell Inge Røkke ikke kunne oppføres (lokalavisa sensurerte navnene og innlegget endte opp som generelt kvinnefiendtlig, likevel var det "20 prosent rødstrømper som hisset seg opp. Resten var enige"). Så når arkitekten igjen er i media og snakker om politikk og arkitektur, det vil si likestilling, på sistesiden til Dagens Næringsliv i dag (ikke på nett), høres det ikke mindre diskriminerende og usaklig ut enn i den famøse debatten for tre år siden:

Se på den skeive operaen som vi må bruke 24 millioner i året på å rense for tyggis. Det er sikkert en eller annen komitédame, som er veldig flink til å strikke, som har funnet ut at det skal være italiensk marmor. Dette er Norge. Vi trenger kinesisk diktatur, med klare, endelige retningslinjer.

Ja, jøss. Tilbake til tegnebordet.
.

The gardener's coming to collect

2008-05-23T23:13:00.009+02:00

The Dresden Dolls har ikke kommet nærmere å få ferdig en oppfølger til 2006-albumet Yes, Virginia... enn at de føler det er nødvendig å gi ut en samling låter - kalt No, Virginia... for å gjenopprette balansen i CD-samlingen - med overskuddsmateriale fra forrige innspilling og noen nyinnspillinger. B-sider er som regel B-sider av en grunn, men den nye plata er ikke helt uten lyse øyeblikk, bl.a. har den et lettere creepy og dampende ballade om hagearbeid og sex hvor Amanda Palmers stemme kommer til sin rett med hviskevokal og små glimt av punkcabaret-følelsen som tar litt overhånd på enkelte av de andre låtene. Fin liten låt i sommermørket. Ukens lyd er The Dresden Dolls - Gardener.

Vekst først, etikk siden

2008-05-20T21:13:00.006+02:00

Når et selskap som f.eks. Telenor skal ut i verden og erobre nye markeder, er det viktigere hvor raskt markedsandelene øker enn hvordan. Konsernsjef Baksaas hadde ikke lenger vært konsernsjef hvis den sviktende kjennskapen til sentrale forhold i Bangladesh som nå er avdekket hadde hatt å gjøre med markedsforhold eller rammer for ekspansjon. Fordi det dreier seg om underordnede forhold som barnearbeid og arbeidsmiljø, derimot, holder det å erkjenne utilstrekkelighet og varsle tiltak for å unngå at det skjer igjen. Det er tross alt viktigere at Telenor er blitt verdens syvende største telecomselskap enn at noen menneskeliv hos underleverandørene har gått tapt på veien.

Kampen om brevene

2008-05-14T20:57:00.010+02:00

Om tre år kan EUs 3. postdirektiv sørge for å oppheve postmonopolet i Norge. Høyere porto, lavere kvalitet og dårligere arbeidsforhold for postansatte.

Fri konkurranse på distribusjon av brev har blitt innført skrittvis i Norge - til voldsomme protester og opptøyer i gatene, som vi husker - fra brev over 350 gram i 1997 (EUs 1. postdirektiv) og over 100 gram i 2003 (EUs 2. postdirektiv). Tredje ledd i liberaliseringen er imidlertid det mest drastiske og får størst betydning. Det er brevpost under 100 gram, altså vanlige brev og postkort.

Postgangen i et land med like spredt befolkning som Norge tåler ikke å konkurranseutsettes. Det koster mye mer å sende et brev til Nord-Norge enn Drammen, men portoen er lik fordi statseide Posten Norge har forpliktet seg til såkalt universell levering, dvs. at posten skal fram til postkassen uansett hvor man bor. Det lønner seg ikke lenger i et liberalisert postvesen. Dersom postdistribusjonen slippes fri, vil vi få skille mellom A- og B-post i en annen betydning av ordet enn vi er vant til. De private konkurrentene vil slåss om å få levere brev og pakker innenfor sentrale strøk av landet. Posten Norge får ta seg av postkortene til bestemødre på Vestlandet. ByPost er et av firmaene som satser på den lønnsomme posten med kunder i bedrifter, institusjoner og offentlige etater i de største byene. Posten til og fra alle de andre er det kanskje ikke så farlig med.

Sverige avskaffet sitt postmonopol allerede i 1993, lot en privat aktør utfordre det svenske statspostvesesenet og opplevde 90 prosent økning i portotakstene for privatpost. Bedriftskunder var de eneste som opplevde å få billigere porto. En gjennomgående trend i land som har innført ordningen er dessuten at de postansattes arbeidsforhold har blitt dårligere. I Posten Norge, eller tilsvarende bedrifter, har de ansatte anstendig lønn, gode pensjonsordninger og en forutsigbar arbeidstid. Det trenger postmenn og -damer i et yrke med stor fysisk slitasje og rutinemessige oppgaver. (Jeg har selv deltidsjobb som postbud på lørdagene og vet hva jobben krever). Slike goder er imidlertid ikke private arbeidsgivere som skal inn på et marked tjent med. Lønnen må ned og mindre penger brukes på å ta hensyn til arbeidernes rettigheter hvis en bedrift skal tilby det samme som konkurrenten, bare billigere og kjappere. For arbeidsgiveren er det mer lønnsomt å ha deltidsansatte som kan tilkalles etter behov, såkalte ringevikarer, enn å ha arbeidsgiveransvar for heltidsansatte. Slik organisering av arbeidet er i strid med arbeidsmiljøloven, som bl.a. forutsetter stabil arbeidstid. Det er stygg liberalisme i praksis.

Tre partier stemte imot innføringen av de to første postdirektivene da Bondevik-regjeringen innførte dem. Det er de samme partiene som nå sitter i regjering. Som EØS-medlemmer har vi mulighet til å avvise enkeltdirektiver fra EU. Imidlertid bruker vi sjelden retten til å stå imot direktiver vi ikke har vært med på å utforme og som det ikke er i vår interesse å få innført. I løpet av de neste månedene skal kampen om brevene avgjøres, og da vil det vise seg om de rødgrønne har baller til å stå imot presset fra EU når de er i posisjon til å avgjøre, eller om Norge fortsatt skal være et faksdemokrati underlagt EU-parlamentet i Brüssel.
.

Evig eies kun tapte budrunder

2008-05-07T12:53:00.004+02:00

Noen ganger er det ikke nok å være grei. Det går dårlig likevel. Jeg var f.eks. lenge både søt og snill og gjorde omtrent aldri noe mot andre som jeg ikke ville at de skulle gjøre mot meg.

Og likevel måtte vi la drømmeleiligheten gå.

.

Bokomtale: Abo Rasul - Unfun: Skandinavisk misantropi 3

2008-05-05T19:47:00.006+02:00

Matias Faldbakken er i mål med sin trilogi om skandinavisk misantropi og leverer med det siste bindet et massivt nei til omverdenen og egen familie, både i ord og handling. Hovedpersonen i boka er mor til to gutter og har vært sammen med en voldelig overgriper, og vil ikke mer, verken for seg eller for andre. Nedsenkningen har nådd bunnen og håpet er ute. Nå rydder mor opp og rensker ut.

I likhet med The Cocka Hola Company og Macht und Rebel er Unfun basert på enkeltstående ideer som historien og karakterene bare er en ramme å diskutere dem innenfor. Boka er ulitterær med bevisst endimensjonale karakterer og fragmentarisk sammensetning, hvor en god del består av kritikk mot kulturlivet romanen ironisk nok presenteres og vekker positiv oppsikt innenfor. En anti-roman som av bokkritikere vurderes som et lyspunkt blant romaner. Matias Faldbakken gjør det vanskelig for leseren og samtidig lettere når intellektuell diskusjon avløses av lytehumor og voldsbeskrivelser. Det er høyt og lavt og humor og dyp negativitet side om side. En vrang lettlest-bok. Som siste del av en trilogi er den kanskje den mest gjennomførte og fokuserte, selv om overraskelsesmomentet er borte.

Debuten The Cocka Hola Company skapte storm da den kom uforberedt i 2002, antatt på stort forlag før psevdonymet ble avslørt. Seks år og fem utgivelser senere befester Matias Faldbakken posisjonen som norsk litteraturs problembarn og demonstrerer at det fortsatt er behov for ett. Debuten og Unfun er kanskje Faldbakkens to beste og bør leses i den rekkefølgen av lesere som ikke er kjent med ham ennå.

PEHDTSCKJMBA, say it with me

2008-05-05T15:08:00.004+02:00

They are actually coming to Europe. He'll be giving us more details as they emerge.
.

Dyrevern-terror?

2008-04-26T17:52:00.010+02:00

Jeg er glad for å bo i et land og en by hvor det ikke er mulig å tjene seg rik på unødvendig slakting og drap på dyr uten at noen sørger for å stikke kjepper i hjulene. Pels er et statussymbol det alltid vil finnes et marked for og som kundene ikke ser ut til å ha større skrupler med å skaffe seg enn å kjøpe kjøtt i butikkene. Pelsnæringen gjør ingen forsøk på å gå i dialog med pelsmotstandere, selv når de tyr til lovlige, fredelige markeringer for å fremme et konkret krav. Dyrevernsaktivister har ikke flere muligheter igjen enn å gi opp, eller erklære krig. Jeg har respekt for at noen våger det siste.

Jeg støtter ikke vindusknusing og malingssøl, og jeg tror ikke det hjelper dyrevernssaken. Aktivistene gjøre det lett å avfeie metodene deres som bøllestreker. Vindusshopperne i min lokale pelsbutikk som ikke har vært inne på tanken tidligere begynner ikke plutselig å ta dyrenes lidelser med i betraktning bare fordi noen har ramponert utstillingsvinduet siden sist. Men ødeleggelsene forstyrrer og blir stående som et symbol på at det ikke er fritt fram. Hvis pels fortsatt blir kjøpt og solgt, kan i hvert fall ingen si at det har foregått uimotsagt.

"Terroren", som Aftenposten noe konservativt dømmende omtaler aktivismen som (terror antyder at hovedmålet er å spre frykt, ikke oppnå et mål), mot privateiendom og familiemedlemmer er ett skritt videre. Enkelte dyreverns- organisasjoner har erklært at de vil ta i bruk alle tilgjengelige midler i en storaksjon mot norsk pelsindustri for å få pelsbutikkene stengt. Det er ekstremt. Mange vil mene at grensen går ved trusler mot pelsprofitørers familie, om ikke et godt stykke før. Samtidig kan det være det nødvendige skrittet for å få kjøpmenn til å skifte profesjon. Det er ingen menneskerett å drive med pels, og stilt opp mot hverandre vil de fleste velge familien over jobben. Det er heller ikke et rimelig krav å få operere helt fritt i en kontroversiell bransje uten at gruppene med innbitte motstandere skal få komme til orde. I Sverige har flere lagt ned bedriften og skiftet beite etter langvarig trakassering. Det går en grense for prinsipper, uansett hvor liten forståelse man har for motstanden.
.

Elektropop er den nye industrirocken

2008-04-23T23:02:00.005+02:00

Trent Reznor er på vei tilbake til det poppa og umiddelbare elektrosoundet fra With Teeth etter en The Fragile-aktig instrumentalplate og det teksttunge konseptalbumet Year Zero. Første singel fra neste album ble sluppet på internett i går, gratis tilgjengelig umiddelbart og sendt ut til radio samme dag, og høres ut som del to av singelen Only fra nevnte With Teeth. Veldig catchy, vokalen plassert litt i bakgrunnen i miksen (lyrikk er som kjent ikke Reznors sterke side) og med en liten pianosnutt elegant flettet inn i elektronikken. Resten av albumet leveres 5. mai og kan bli litt av en kraftpakke hvis singelen er representativ.

I need your discipline, I need your help. Ukens lyd er Nine Inch Nails - Discipline.

Medias stilltiende aksept

2008-04-17T12:30:00.006+02:00

Flere blogger (og Finansavisen) har navngitt TV2-reporteren som på tirsdag vitnet i rettssaken mot terrorsiktede Arfan Bhatti. Media for øvrig, fra NRK til Aftenposten, har konsekvent unngått både bilder og navn av reporteren, og viser seg nok en gang i utakt med internettdemokratiet. Identiteter som forsøkes holdt skjult, særlig av kjente personer, vil bli forsøkt avslørt på nettfora eller i blogger. Ofte burde man respektere avisenes redaksjonelle avgjørelse om å holde identiteten skjult med tanke på personvernet, f.eks. før det foreligger en dom eller tilståelse i straffesaker, men det finnes også eksempler på unødvendig strengt personvern av offentlige personer. TV2-reporteren faller inn under sistnevnte. For googlere og eventuelt nye lesere med interesse: Arfan Bhattis eks-kjæreste heter Karianne Solbrække og har vært en av TV2s mest profilerte krimreportere med dekning av bl.a. Orderud- og NOKAS-saken.

Det er langt mellom liv og lære når krimreportere som tidligere har ønsket mer offentlighet og ivret for å filme rettssaker i sin helhet, krever og får spesialbehandling i retten når de selv blir innblandet. Solbrække fikk gå inn og ut av VIP-inngangen i Oslo Tinghus, som ellers er forbeholdt tiltalte for å skjerme dem for blitzregnet i foajeen og på trappa utenfor, og har trolig gjort seg bruk av kontaktene sine i journalistmiljøet for å sikre konsekvent anonymisering av sin egen person. Hun stoler tydeligvis ikke på Vær Varsom-plakatens regulering av personvernet når det kommer til henne selv. TV2 vil naturligvis ha minst mulig personfokus på saken og ordne eventuell permittering eller omplassering av en inhabil ansatt i stillhet. Vanskeligere å forstå, og muligens et demokratisk problem, er det at media for øvrig dilter ivrig etter og bidrar til dekkoperasjonen, uten kritiske innvendinger til forskjellsbehandlingen av journalister og "vanlige folk" i vitneboksen. Det er nærliggende å tro at journaliststanden, og kanskje spesielt kriminalreportere, ville ha interesse av å ta avstand fra en kollega som viser så dårlig dømmekraft at hun innleder et forhold til en straffedømt og yrkeskriminell hun fikk kontakt med via jobben. Hvis selv konkurrentene i NRK likevel velger å legge en beskyttende hånd over en kollega og muligens bekjent de ofte treffer på pressekonferanser og i Tostrupkjelleren, tyder det kanskje på at journalister er mer lojale overfor hverandre enn sin egen presseetikk. Media gir en stilltiende aksept til inhabiliteten og muligens delaktigheten, hvis journalisten fikk vite om terrorplaner hun ikke sa ifra om, TV2-dama har gjort seg skyldig i ved å beskytte anonymiteten hennes. Slikt virker ikke positivt på medias omdømme og tillit hos befolkningen.

Uttalelsene i artiklene over taler ellers for seg selv, men vi får vel nesten håpe Solbrække gjør seg dummere enn hun er når hun påstår at det smalt som en bombe midt i hodet når hun fikk vite at Bhatti - yrkeskriminell, straffedømt flere ganger og i politets søkelys siden 13-års alderen - hadde skutt mot huset til en journalist i 2006. Så dårlig bakgrunnssjekk av og innsikt i livet til en mann hun i perioder delte seng med, kan hun nok ikke ha hatt. Hvis da ikke kjærligheten gjorde blind og Karianne Solbrække egentlig trodde Arfan Bhatti var snill og grei, selv om alt hun kunne google seg fram til tydet på det motsatte. Aktoratet klarte eller turte imidlertid ikke å presse Solbrække på hennes åpenbare ufarliggjøringer og oppsiktsvekkende dårlig hukommelse av to år gamle hendelser hos en 35-åring, og gjorde det dermed vanskeligere for seg selv å gi juryen grunner til å dømme Arfan Bhatti.

Begynner å dra på årene

2008-04-15T19:06:00.005+02:00

For et par vintre siden skjedde følgende: Kulda satte overraskende inn i februar. Omtrent som i gamle dager. Og før jeg visste ordet av det, stod jeg ved kjøkkenbenken og skar tørt brød i terninger. Tenkte på endene oppe i råka.

Det var selvsagt alderen. Jeg hadde aldri i verden kommet til å tenke på endene dersom jeg hadde vært, la oss si, niogtjue. Eller femogtredve. På slike holdeplasser i livet var det rett i søpla med det tørre brødet, og hva som lå og baksa under brua hadde jeg ikke tid til å tenke på.

Nå var jeg tett oppunder femti. Tenke seg til. Med frakk og fornuftige sko, og med en brødpose i handa. På vei for å fôre endene i kanalen. Da er det liksom helt og holdent slutt på Tøffe-Tom og walk on the wild side.

- Ingvar Ambjørsen i Klassekampen 5. april.
.

SV-støttet skamløshet

2008-04-13T10:09:00.004+02:00

Audun Lysbakken var ute i Dagsavisen på fredag og kritiserte økonomielitens, tydeligst representert ved Stein Erik Hagen og hans beskrivelser av Norge som "den siste kommuniststat", skamløse og usmakelige sutring over stadig trangere kår for investorer og bedriftsledere, når realiteten er at de aller rikeste økte sin andel av inntektene i Norge med ti prosent fra 1990 til 2005. Lysbakken peker på ulempene ved større ulikheter i et samfunn og legger til slutt skylden på "den usosiale skattelettepolitikken" fra forrige borgelige regjering.

Tre år inn i Norges første koalisjonsregjering med SV har landet fortsatt et skattehull på størrelse med Mjøsa. Det såkalte skjermingsfradraget gjør at aksjonærer kan ta ut en prosentandel av overskuddet sitt uten å betale skatt på det, som i praksis slår beina under effekten av utbytteskatten innført i 2006. Utbyttet skal skattes av, men bare over en viss grense, og grensa er satt så høyt at aksjonærene kan ta for seg av et overskudd skapt av de som jobber under dem og mottar vanlig lønn, og likevel slippe skatt. I praksis en gavepakke til pengefolkene, selv om lønnsfesten for norske toppledere i teorien har blitt strammet inn, og et signal om at pengeflytting og aksjespekulasjon verdsettes høyere enn ærlig lønnsarbed. Den rødgrønne regjeringens skattelettepolitikk er like usosial som typisk borgelig skattepolitikk, men førstnevnte har et skinn av hykleri.

I mellomtiden synker valgdeltakelsen (fra 83-84 prosent på åttitallet til 75-77 prosent etter 1990). Forskjellene mellom høyre- og venstreside i norsk politikk blir utydeligere og tiltroen til at politikere kan løse vanlige folks problemer synker, særlig i områder med lav inntekt og utdanning. Det er potensielt et større problem enn toppsjefenes lønnsfest, og dessuten udemokratisk når politiske avgjørelser flyttes fra stortingssal til styrerom i private bedrifter når stadig større del av norsk næringsliv privatiseres. For å snu den negative trenden trenger Norge et tydeligere venstreparti som tør å stå for venstrepolitikk. Det burde oppta Lysbakken mer enn å bruke energi på å legge skylden for økende forskjeller på tidligere regjeringer.

1001 bøker

2008-04-05T21:55:00.006+02:00

Hvis du bare har tenkt å lese 1001 bøker før du dør, må du skjerpe deg. I mellomtiden er det gøy å telle hvor mange av bøkene på 1001-lista man har kommet igjennom, og kanskje ikke fullt så gøy å legge sammen 2 og 2 og få 1,8 prosent, eller 18 bøker av 1001. Til mitt forsvar har jeg minst like mange av bøkene på lista stående i hylla, men de teller ikke. Bøkene må være lest. Eller bladd i. Mine 18 av 1001 bøker:

- Aesop - Aesops fabler
- Mary Shelley - Frankenstein
- Fjodor Dostojevskij - Forbrytelse og straff (første bind, i hvert fall)
- Fjodor Dostojevskij - Brødrene Karamasov
- Ernest Hemingway - A Farewell to Arms
- George Orwell - 1984
- J. D. Salinger - The Catcher in the Rye
- Anthony Burgess - A Clockwork Orange
- Kurt Vonnegut - Cat's Cradle
- Kurt Vonnegut - Slaugtherhouse Five
- Truman Capote - In Cold Blood
- Hunter S. Thompson - Fear and Loathing in Las Vegas
- Kurt Vonnegut - Breakfast of Champions
- Douglas Adams - The Hitchhiker's Guide to the Galaxy
- Bret Easton Ellis - Less Than Zero
- Bret Easton Ellis - American Psycho
- Irvine Welsh - Trainspotting
- Chuck Palahniuk - Choke

Antall norske bøker på lista, for øvrig: 1. Knut Hamsuns Sult. Norsk litteratur er inne i en aldri så liten dødperiode på 118 år, sett med internasjonale øyne. Noe å tenke over for utvalget som rangerte 110 bøker i Århundrets bibliotek, og mente 15 av plassene burde tilhøre norske bøker.
.

Right where it belongs

2008-04-04T11:21:00.008+02:00

I starten av karrieren synes de fleste som utgir noe at det er gøy å bli omtalt og anmeldt, og tenker kanskje at dårlige omtaler også gir oppmerksomhet og betyr at man er regnet med blant de interessante, selv når man ikke treffer. Så går det 20 år, og man blir godt vant med både salgstall og kritikker, og da blir man fort litt grinete når kritikere tillater seg å vende tommelen ned:

Pitchfork gir Nine Inch Nails - Ghosts I-IV karakteren 5.0 av 10, konkluderer med "we're left with pieces of songs, nothing more. If I were one of those early deluxe-pacakge customers, I'd want my $300 back", og kan leses i sin helhet her.
.

Når det regner blod fra IOC, drypper det på sponsorene

2008-03-26T13:24:00.004+01:00

Sommer-OL nærmer seg i Kina, og verdens oppmerksomhet vil bli rettet mot et land med systematiske brudd på menneskerettighetene, sensur av internett og null respekt for ytringsfriheten. Under tildelingen av årets olympiske leker påpekte IOC at dette ville være en god mulighet til å endre kinesiske myndigheters holdning til menneskerettigheter ved å sette et internasjonalt flomlys på det kinesiske samfunnet. Håpet lever fortsatt, men ettersom OL nærmer seg, virker det som om IOC og Gerhard Heiberg blir stadig forsiktigere i uttalelsene om IOCs bidrag til å stille Kina til ansvar: Heiberg terper på at IOC ikke er en politisk organisasjon og at IOC mener ingenting om dødsstraff, og når Norsk Journalistlag påpeker anvarsfraskrivelsen og misforholdet mellom nye og gamle uttalelser, avfeies kritikken som vrøvl og Heiberg sier at det går og har gått lenge i riktig retning i Kina. Som om de som bidrar til OL i Kina kan si seg fornøyd med en viss forbedring og så lenge henrettelsene holdes unna idrettsarenaene.

En boikott av OL vil i verste fall polarisere forholdet mellom Kina og Vesten og forverre situasjonen for ofrene for kommunistregimets overgrep. Tvert imot er OL i Kina som nevnt en god sjanse til å få fortgang i prosessen med å demokratisere Kina som uansett vil tvinge seg fram når landet opplever en økonomisk vekst som vil gjøre dem til en stormakt i verden i løpet av de kommende årene. Men hvis IOC ikke vil høre på motargumenter, må vi kanskje gå til sponsorene i stedet.

Firmaer med norske representanter som sponser IOC og sommer-OL i Beijing inkluderer bl.a. Coca-Cola, VISA og McDonald's. Hvis du vil støtte aksjonen og kreve større vilje til påvirkning fra IOC, kan du signere elektronisk på opprop.no eller kopiere inn følgende tekst i en mail og sende den til adressene under:

PROTESTBREV

Som en betydelig kommersiell aktør i Kina hviler det et stort ansvar på din bedrifts skuldre. Jo mer penger dere tjener på mennesker som er underlagt et menneskefiendtlig diktatur som Kina, jo større er det sosiale ansvaret. Jeg ber herved at dere utøver den makten som ligger i de store pengebeløpene dere har investert i Beijing-lekene, redd IOC fra seg selv, redd noen kinesere!

IOC er i ferd med å bli Årets Mest Bloddryppende Organisasjon 2008. IOC trenger hjelp til å innse dette, og jeg er fast i min overbevisning om at sponsorenes rolle i dette er betydelig. Når det regner blod fra IOC, så drypper det på sponsorene.

Unngå kommersielt harakiri, vis ansvar!

Med vennlig hilsen

Coca Cola v/ Richard Harris: * forbrukerservice@ccnordic.com *
McDonald’s v/ Margaret Brusletto: * media@no.mcd.com *
Visa Norge Bankgruppe v/ Torstein Lind-Isaksen : * torstein.lind-isaksen@visa.no *

Aksjonen ledes av HvaHunSa, som også har laget fotomontasjen over.
.

Don't disturb me as I sleep, treat me gently when I wake

2008-03-25T15:14:00.004+01:00

Hverdagen begynte visstnok i dag igjen, og for min del kom den relativt brått på i form av et brev fra Vital forsikring:

Vi har mottatt melding om at du er sluttet og skal meldes ut av den kollektive forestakspensjonsordningen for (bedrift) gjeldende fra 1. februar 2007.

Jo takk. Jeg visste ikke at jeg er sluttet, men fint å få beskjed. Hils virkeligheten og si at jeg blir noe forsinket.
.

Miljø schmiljø

2008-03-18T20:04:00.007+01:00

Dagbladet.no har en egen underavdeling for klimarelaterte saker på sine nyhetssider. Noen eksempler på overskrfiter fra den siste uka:

Kommer i privatfly, helikoptre og SUV'er - Verdenstoppene i Davos diskuterer klimaendringer

Hva gjør du med oljefyren din nå, Jens? - Statsministeren vil ikke bytte ut oljefyren hjemme. Men han vil forby dem fra 1. januar 2009

Kan politikerne stoppe klimaproblemet? - Naturvernforbundet svarer deg om klimaforliket

Blabladet for øvrig formidler visse andre verdier, kan man si. Fra forsiden på henholdsvis nett- og papirutgaven i dag:

Les om saken på side 26-29 og 8-12, midten, baksiden, leder, gårsdagens utgave og trolig to-tre utgaver i neste uke.

Drit og dra. En gang en kulturradikal avis som stod for noe, nå en ryggradsløs kommersblekke som bare påberoper seg :sterke meninger når det passer seg og ellers serverer høflig sludder som ikke skremmer bort annonsørene fra billeverandører og flyselskap. Å late som man har et miljøstandpunkt og samtidig bidra til miljøproblemer er nesten verre enn å fraskrive seg ansvaret for problematikken (som man vel ikke kan regne med at løssalgsaviser vil ta en nevneverdig del av uansett). Det er i det minste uredelig og hyklersk.

Freestailo

2008-03-17T11:19:00.006+01:00

Bomfunk MC's har nådd Kazakhstan, bare ni år etter Freestyler:

Showversjonen tyder dessuten på at eurodancen som herjet hitlistene på nittitallet ikke er død likevel. Artister som 2 Unlimited, E-Type og Scooter la aldri opp, de tok bare en pause og kan komme tilbake når som helst:

- Vanskelig å se ulemper ved datalagringsdirektivet

2008-03-13T18:31:00.007+01:00

Ja, bloggen går litt på tomgang for tiden, og nei, å produsere 3-4 gjennomtenkte bloggposter i uka er ikke alltid like enkelt (og sjeldent helt vellykket, selv om man prøver (med mindre man tilhører bloggeliten og kan skrive prisvinnende innlegg i søvne)). Selv de lyseste tankene har oftest allerede blitt formulert bedre av noen andre, så blogging er igrunn bare å gi opp for de aller fleste. Just say no, kids.

VG Nett skriver om datalagringsdirektivet i dag (kanskje for første gang siden direktivet ble innført i EU), og Teknologirådet, som er et offentlig organ som fungerer som høringsinstans i teknologirelaterte saker, viser kanskje litt liten innsikt eller manglende vilje til å fremheve de negative konsekvensene en eventuell innføring av datalagringsdirektivet i Norge vil få.

Hos Teknologirådet tror man ikke at den jevne nordmann vil merke mye til datalagringsdirektivet i hverdagen.

- Nei, det tror jeg ikke , sier sivilingeniør Christine Hafskjold i Teknologirådet til VG Nett.

Neivel. Problemet med overvåkning er vel ikke akkurat at man "merker mye til det i hverdagen", men at det bl.a. er ubehagelig å tenke på at det foregår, at det er i strid med europeiske menneskerettigheter og helt unødvendig når vi allerede har fungerende ordninger for å sette kriminelle eller truende personer under oppsikt. Med et overvåkningskamera på soverommet eller en chip i mobiltelefonen som tar opp alle samtalene og loggfører dem vil man nok heller ikke merke, så lenge man ikke ser det eller kan føle det på kroppen.

Hos teleoperatørene har datalagringsdirektivet ikke vekket jubel. De kan møte store utgifter i form av behov for lagringskapasitet og utstyr som må til for å oppfylle kravene i direktivet.

- Vil det heller ikke påvirke teleprisene at operatørene må lagre store mengder informasjon i lang tid?

- Man vil kanskje merke det på prisene, men telepriser er flytende i utgangspunktet, sier Hafskjold. - Men det vet man ikke før man ser om Regjeringen har planlagt av støtte.

Akkurat. Et eventuelt prishopp som følge av at teleoperatørene blir pålagt en masse greier de ikke har bedt om, kommer jo ikke i tillegg til normale prisvariasjoner.

Dataene som lagres skal kunne brukes av politiet til etterforskning, og kommer i kjølvannet av terrorangrepene i London. Målet med å gjennomføre dette i form av et EU-direktiv er å strømlinjeforme den europeiske sikkerhetspolitikken.

- Hvilken nytte har dataene for norske myndigheter?

- Det blir mer av den typen data å bruke i etterforskingsformål, sier Hafskjold.

... Og det har vi allerede fungerende ordninger for så lenge politet kan iverksette overvåkning ved mistanke om noe kriminelt. Terrorangrep og tilsvarende kan en statsmakt ikke gi garanti mot overfor sine innbyggere, uansett hvor tunge virkemidler som tas i bruk.

- Hva med falske positive utslag, der uskyldige blir blinket ut etter f.eks misbruk av teleutstyret?

- Det er jo allerede en sak, særlig i forbindelse med trådløse nett, der man kan finne et åpent nett dersom kjører litt opp og ned i nabolaget, sier Hafskjold til VG Nett.
- Om det problemet øker med datalagringsdirektivet er vanskelig å se.

Bortsett fra at å sikre et trådløst nettverk er lettfattelig forklart i instruksjonsboka til en router, mens å beskytte seg mot f.eks. hacking av e-postkontoen ikke er opp til forbrukeren. Når kriminelle får vanskeligere for å skjule sporene sine når de planlegger f.eks. ran via telefon, må de gå lenger for at SMS-ene eller mailene skal stå i navnet til en uskyldig person, og folk flest vil måtte ta mange flere forhåndsregler enn vi er vant til i ellers trygge og rolige Norge, i tillegg til eventuelle unødvendige ubehageligheter av typen innkallelser til avhør for noe man ikke har gjort man kan se for seg at resultatet blir når det plutselig blir mye lettere å havne innenfor radaren til kriminelle nettverk via venners venner.

Heldigvis har vi Datatilsynet og andre som argumenter imot og kjemper for å beholde den personlige friheten vi er vant til.
.

10 000 underskrifter mot datalagringsdirektivet

2008-03-10T13:41:00.004+01:00

Det er godt å se folk engasjere seg, selv om den offentlige debatten uteblir. I løpet av året må Norge ta stilling til om vi skal innføre EUs såkalte datalagringsdirektiv, som åpner for overvåkning og lagring av vanlige folks trafikkdata (som SMS, mobilsamtaler eller søkehistorikken vår på internett), behandler hele befolkningen i Norge som potensielle kriminelle og truer artikkel 8 i den europeiske menneskerettskonvensjonen om rett til respekt for privat- og familieliv. Nesten på dagen tre måneder etter at et opprop mot tjenestedirektivet ble laget, ble den første milepælen nådd i helgen med 10 000 underskrifter. Og det uten at saken har blitt ordentlig debattert i media, selv om trusler mot menneskerettighetene ikke akkurat er daglig kost i Norge. Det er kun bloggerier og internetts jungeltelegraf som har mobilisert et såpass stort antall mennesker til å gi sin elektroniske signatur, og det er jo ikke så rent lite imponerende.

Kampen er imidlertid ikke over. Skriv under du også hvis du ikke har allerede har gjort det.

Sommerens festivalvinner

2008-03-09T16:57:00.005+01:00

Radiohead spiller på Hove-festivalen 23. juni og er bandet Hove flytter hele festivalen sin én dag fram for å få på programmet. Du hørte det her først.

OPPDATERING: Eller Jay-Z. Lett å blande. Jay-Z er vel faktisk en bedre booking enn Radiohead, som tross alt spiller endel andre rimelig tilgjengelige steder i sommer: En artist som har like mange 1. plasser på Billboard som Elvis Presley, aldri har spilt i Norden før i løpet av en 12 år lang karriere og som kommer rett fra en USA-turné med Mary J. Blige som solgte ut tre kvelder i Madison Square Garden i New York. Jay-Z står øverst på plakaten til Glastonbury, verdens største utendørsfestival, i sommer og kommer til Tromøy utenfor Arendal. St. Hans-aften i år blir litt av en fest på Sørlandet.

Kvinnedagen

2008-03-08T10:40:00.006+01:00

Hver 8. mars er det alltid et tilbakevendende dilemma om det er riktig å gratulere med dagen eller å beklage at det fortsatt er behov for den. I fjor på denne tiden kjørte Amnesty en underskriftskampanje på kvinnedagen for å få likestillingsminister Karita Bekkemellem til å kartlegge antall årlige voldtekter i Norge. Ett år senere har ingenting skjedd. En av de groveste og mest nedverdigende forbrytelsene mot et menneske kjenner vi fortsatt ikke omfanget av, og vi vet ikke når overgrepene skjer, hvor de skjer eller hvem overgriper og offer er. Og da kan man jo spørre seg hvor god hjelp støtteapparatet er i stand til å gi overfor voldtektsofrene. Den eneste forskjellen på fjorårets og årets 8. mars-aksjon hos Amnesty er at den i år er rettet mot justisminister Knut Storberget i håp om større handlekraft. Voldtekt er altså ikke et viktig nok tema for en likestillingsminister.

Men handlekraft og mangel på sådann får våre folkevalgte stå for. Det du og jeg kan gjøre er å sende APPELL [navn] til 1960 for å kreve midler til kartlegging av voldtekt på statsbudsjettet for 2009.
.

Nyheter fra ingensteder

2008-03-06T13:53:00.007+01:00

Don't it makes you feel so sad
don't the blood rush to yr feet
to think that everything you do today
tomorrow is obsolete?
Technology & women
& little children too.
Don't it make you feel blue?
Don't it make you feel blue?

Nick Cave er tilbake på gamle høyder etter å ha trådt vannet noen år på de par-tre siste skivene, som gjorde Grinderman-prosjektet fra i fjor nødvendig for å sprenge opp noen opparbeidede kreative sperrer, og det er jo en begivenhet i seg selv. Nick Cave & The Bad Seeds har nærmest over natta, hvis vi ser utviklingen fra 2004s Abattoir Blues/The Lyre Of Orpheus til Dig!!! Lazarus Dig!!!, blitt relevante igjen, og retningsløse pianoballader er byttet ut med mer bluesbasert gitarrock. Grooven er tilbake med gospelliknende backingvokalpartier, og tekstene har fått brodd og sting igjen. Og det er naturligvis veldig moro. Plata avsluttes med et åtte minutter langt spor med ekko fra tidligere sanger hvor kvinner Cave har hatt forhold til og karakterer fra nøkkellåter i backkatalogen dukker opp om hverandre og hjemsøker Cave, som Deanna i det ene verset og Miss Polly, eller PJ Harvey, i det andre.

Ukens lyd er Nick Cave & The Bad Seeds - More News From Nowhere.
.

America, fuck yeah!

2008-03-05T00:05:00.006+01:00

I natt blir det trolig avgjort hvilken demokratisk kandidat som vil stille til presidentvalg i november, og samtidig kanskje hvilken kandidat som vil vinne til slutt (hvis Hillary Clinton vinner primærvalget i Texas eller Ohio eller begge steder og John McCain trolig kan ta seieren på forskudd). Og hva slags land er egentlig USA? Et vestlig, moderne demokrati? I en pensumbok i strafferett på lesesalen i dag fant jeg noen illustrerende eksempler på state of the union i de forenklede stater. With liberty and justice for all:

Soveromsaktivitet bak lukkede dører er ikke en privatsak i enkelte stater. I Minnesota straffes oral- og analsex med fengsel.

I Michigan dømmes barn som voksne uten kriminell lavalder. En 13-åring ble tiltalt for et drap han hadde begått i 11-års alderen.

Middelaldersk gapestokk-prinsipp står sterkt. Flere stater praktiserer såkalt shaming, f.eks. ved å la den dømte gå rundt med et skilt som formidler anger.

I Memphis, Tennesse har det vært eksempler på at ofre for innbrudd har kunnet gå til tyvens hjem og ta hva de vil.

I Boston, Massachusetts kan horekunder dømmes til å skure gater og fjerne kondomer i strøk med stor horetrafikk.

For ikke å glemme at George W. Bush' hjemstat Texas hadde ukentlige henrettelser ved dødsstraff i perioden før presidentvalget i 2000. Bush vant som kjent delegatene og dermed valget. Standpunkt mot dødsstraff er dårlig reklame for en presidentkandidat.

Demokrat eller republikaner? Det er blant USAs mindre problemer.
.

What's the most you've ever lost on a coin toss?

2008-03-01T23:05:00.005+01:00

No Country For Old Men for seere som har litt tungt for det (anbefales ikke til dere som ikke har sett filmen ennå):

OPPDATERING: NBC har gjort en copyright claim og fått klippet fjernet fra YouTube. Male First derimot har fortsatt en fungerende kopi, og hvis den skulle bli tvangsfjernet også, kan filmsnutten lastes ned i FLV-format.

For enkelte er det kanskje greiere å forholde seg til kron og mynt enn sjakk, som hos Bergman?
.

Intoxicated with the madness, I'm in love with my sadness

2008-03-01T17:15:00.004+01:00

Nostalgishow er av og til veldig moro. Smashing Pumpkins, kanskje verdens beste band mellom 1993 og 1998, spilte i Spektrum i går og leverte en gullrekke av klassiske låter med kanskje litt for mange nyere sanger og coverlåter innimellom. Og Dagbladet har igrunn helt rett i at låtene ikke trenger å låte bra i dag, bare de minner deg om tiden da de gjorde det. Det kan vel også diskuteres om det er riktig å bruke Smashing Pumpkins-navnet og spille på store scener når Billy Corgan og Jimmy Chamberlin er eneste gjenværende originalmedlemmer og har vært "gjenforent" på plate tidligere (forskjellen ble tydelig illustrert i juni 2006 da Robert Plant fra Led Zeppelin knapt solgte ut Rockefeller under sitt eget navn, mens Axl Rose fylte Spektrum to ganger ved å kalle seg Guns 'N' Roses). Men gåsehudfaktoren blir ikke mindre når bandet henter fram gullåtene sine, og det var moro å se Billy Corgan i godt humør, selv om han og resten av bandet kanskje var mest ivrige etter å spille låtene publikum hadde minst lyst til å høre. Et nostalgishow for alle andre enn bandet selv, men et ganske uvurdelig nostalgishow for alle som har hatt et sterkt forhold til Smashing Pumpkins og ikke fått muligheten til å oppleve dem live før etter oppløsningen.

Bildet er fra en konsert i Tyskland tidligere på turneen, men kunne like gjerne vært tatt i Oslo.
.

Excuse me! Is someone here fucking Ben Affleck?

2008-02-25T16:52:00.008+01:00

Stjernetungt svar til Sarah Silvermans I'm Fucking Matt Damon (starter etter bare to minutter):

Silvermans video var morsommere, men så er hun jo også komikeren av de to.

The golden age of cinema is still very much alive

2008-02-25T15:37:00.004+01:00

Gratulerer til Joel og Ethan Coen med fire Oscar-statuetter for No Country For Old Men! Enkelt den beste filmen som har vunnet Best Picture-prisen på denne siden av år 2000, og kanskje vi må tilbake til 1991 (The Silence of the Lambs) for å finne en film med samme umiddelbare klassiker-status som Coen-brødrenes nyeste film forhåpentligvis vil få.
.

Patti Smith til Bukta og Moldejazz

2008-02-23T23:51:00.007+01:00

Det får'n si. Bukta-festivalen i Tromsø har en egen evne til å hente inn navn musikkelskere kan finne på å dra ens ærend til ishavsbyen for å oppleve, uten å booke Foo Fighters eller tilsvarende tull. I fjor stod Iggy Pop på programmet, og i år vil festivalens headlines av punkens like sentrale kvinnelige artist, som i likhet med Iggy er like engasjert 30 år etter debuten: anarkisten, rockepoeten og fredsaktivisten Patti Smith. Patti Smith spilte på Sentrum Scene i Oslo i juni i fjor, en konsert jeg fortsatt gremmes over å ha gått glipp av til fordel for Tori Amos på Norwegian Wood (som for øvrig også var en opplevelse, men ikke like gåsehudfremkallende som de sier Patti Smith-konserten var). Patti Smith spiller på Moldejazz 16. juli og på Bukta 17., 18. eller 19. juli, og anbefales til alle som bor i nærheten.

Do you like the world around you, are you ready to behave? Ukens lyd er Patti Smith - Rock 'N' Roll Nigger.

All your personal data are belong to us

2008-02-23T18:21:00.005+01:00

På forsiden av VG Nett i dag:

Hurra! Google er vår venn! Samarbeider bare litt med kinesiske myndigheter om sensur av Internett! Gir oss gratis søkemotor og e-post i bytte mot sjarmerende personlig reklame! Hvordan det føles når personlige opplysninger havner i hendene på personer med uærlige hensikter? Spør 25 millioner briter!

Noen tusen pasienter fra Cleveland i USA inngår i prøveprosjektet hvor medisinsk historikk, sykdommer og medisinbruk legges inn i et register og beskyttes med et passord på samme måte som en mailkonto. Enklere for pasienten og enklere for hackere å hente ut informasjon og selge den til de som er interessert i å betale. Rett til privat- og familieliv? Ikke for kjendiser og matkhavere. Har man vært på TV og blir diagnosert med kreft, må man finne seg i at Se og Hør skriver om det, før eller etter at familien er informert. Hadde Jan Werner Danielsen et rusproblem? Det blir opp til VG å bedømme utifra journalen hans.

Kanskje en overdramatisering, men det gjelder å tenke prinsipp og hva nye tjenester i ytterste konsekvens kan føre til, i stedet for entusiatisk og ukritisk fremstille alle nyvinninger som en forbedring. Selv om vi lever i en globalisert verden hvor tilgjengelighet og åpenhet er idealer, trenger ikke absolutt all informasjon flyte helt fritt og være tilgjengelig for oss uansett hvor vi er. Digital informasjon står alltid i fare for å komme på avveie ettersom kriminelle på internett alltid er i forkant av utviklingen, og en av grunnene til at vi ikke hører om flere eksempler på informasjon ute av kontroll, er at Mette-Marits kredittkortregninger eller Jens Stoltenbergs telefonregning rett og slett ikke er brennbare nok. Legejournaler derimot kan man finne mye saftig i, og ikke minst blir det stadig enklere å avsløre pikante hemmeligheter når det er mulig for kyniske pressefolk eller andre å sammenlikne forskjellige typer personlig informasjon. Og det vil vi ikke, selv om de fleste av oss ikke har noe å skjule.
.

by:Larm ...

2008-02-22T19:04:00.006+01:00

... er morsommere når det foregår i en annen by og man er motivert for å dra fra scene til scene for å oppleve nye band, men konsert er konsert, og etter en lang uke på lesesalen i skolens vinterferie med en farlig stor mengde pensum, skal det smake godt med en øl og litt ordentlig, uakademisk rock. God helg og god fornøyelse til alle som skal tilbringe den foran en eller flere scener.

Bildene er tatt i mørket på Garage med et mobilkamera på omtrent en halv megapiksel. Ellers fine. Silver på de to øverste og The Cumshots ved Kristopher Schau på det nederste.
.

Med Armani under grilldressen og brunskjorte i klesskapet

2008-02-22T13:23:00.010+01:00

Fremskrittspartiet er for første gang i norsk historie Norges største parti. Hadde det vært Stortingsvalg i dag, hadde FrP blitt størst med 28,8 prosent mot Arbeiderpartiets 26,4. Ved valget i 2005 var tallene henholdsvis 22,1 og 32,7 prosent. Siden forrige Stortings-valg har de rødgrønne samlet gått tilbake 10 prosent, mens Høyre og FrP har økt med 9,5. Det norske folk ønsker høyrevridning av samfunnet og et drastisk regjeringsskifte, og FrP er det nye partiet for arbeidere.

FrP er Norges farligste parti. De har dekadanse, intoleranse og usolidaritet på partiprogrammet, følger ikke handlingsregelen, vil kutte i offentlige velferdsgoder vi har lært å anse som en selvfølge og anerkjenner ikke klimautfordringene Norge og verden står overfor. Norge har trolig nådd eller i ferd med å nå toppen av mange års velstandsøkning, og må forberede seg på konjunkturnedgang i årene som kommer. Med FrPs uansvarlige økonomiske politikk og tankeløse forbruk kan det bli en bratt utforbakke og stygge konsekvenser når statskassa er bunnskrapt og norsk eksport havner bakpå i forhold til internasjonale konkurrenter. Det finnes mange nok historiske eksempler på at dekadanse straffer seg, bl.a. gikk Romerriket under delvis ved at de brukte mer penger, gjorde seg avhengig av import og fikk underskudd på handelsbalansen. I økonomiske oppgangstider må landets framtid sikres, nasjonen må jobbe hardere og satse tyngre på utdanning for å komme på forskudd av utviklingen og være forberedt når gullstrømmen, eller i vårt tilfelle oljereservene, stopper. Mer luksus og mindre skatt er ikke løsningen på utfordringene Norge kommer til å møte i framtiden. I stedet trenger vi regjeringspartier med ansvarlig politikk og erfaringer med både opp- og nedgang. 2009 er ikke tidspunktet for å gi en løs kanon og tankeløs nybegynner regjeringsmakt.

Trøsten for alle som ikke ønsker Siv Jensen som Norges statsminister, er at selv med rent flertall til Høyre og FrP på Stortinget, er Høyre i mindretallsregjering trolig mer sannsynlig enn et høyrepopulistisk samarbeid.

Hvis de rødgrønne har under 50%, og H+FrP har over 50%, har vi en ny situasjon på Stortinget. Det har skjedd i kommuner, og noen steder gitt FrP-ordfører. Men på Stortinget er det større skiller mellom FrP og de andre, blant annet fordi FrP ikke vil følge handlingsregelen, de vil bruke mer oljepenger, og det gir andre forutsetninger enn det de andre har bygd sine programmer og budsjettforslag over.

Det er ingen nyheter som konkurs-nyheter

2008-02-19T23:26:00.011+01:00

Året var 1989, og Nine Inch Nails' debutalbum Pretty Hate Machine ble en uventet suksess på knøttlille og uerfarne TVT Records. Selskapet og grunnlegger Steve Gottlieb taklet oppturen dårlig. I stedet for å gi en uslepen diamant arbeidsro til å videreutvikle talentet, ville de sikre kommersiell suksess, selge mens gothpopen var iskald og ta kreativ kontroll over oppfølgeralbumet. Krangelen varte i mange år og kostet verdifulle krefter. EP-en Broken utgitt noen år senere ble spilt inn i hemmelighet etter at TVT hadde satt utgivelsesstopp inntil videre, og ble et bittert raserianfall av en plate og en musikalsk ekvivalent til å kline til Steve Gottlieb med en golfkølle, laget av en Trent Reznor som trodde karrieren var over. Først i 1992 ble Nine Inch Nails løst fra kontrakten med TVT, og Reznor fikk full kreativ kontroll på egen underlabel hos Interscope Records. To år senere fikk verden industrirockmesterverket The Downward Spiral.

Bookleten til Broken er full av subtile spark mot TVT, og på en skjult bonuscover av Physical (You're So) gneldrer Reznor "eat your heart out, Steve", rettet mot TVT Records-hovedmann Steve Gottlieb. Og med det var fremtidige fiender advart: Hvisker Trent Reznor navnet ditt på begynnelsen av en Adam & The Ants-cover, vet du at du er på toppen av hatlista hans.

I dag fikk den gamle konflikten et endelig utfall når TVT Records, som i nyere tid har hatt navn som Lil Jon og The Polyphonic Spree på artistlista og aldri fikk en storselger på størrelse med Pretty Hate Machine igjen, i dag ble meldt konkurs. Været i Nine Inch Nails-leiren er skadefryd med byger av bittert raseri:

Ukens lyd er Nine Inch Nails - Physical (You're So) (Adam & The Ants cover). Ikke til minne om TVT Records.

Hear the soldier groan: "We'll go at it alone"

2008-02-18T17:47:00.004+01:00

Gladnyhet på første dag av manges vinterferie: Bare (i beste fall) syv år igjen av Norges militære innsats i Afghanistan.

Forsvarsminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen har for første gang gitt et konkret tidspunkt for exit-strategien til Norge og de andre NATO-landene med styrker i Afghanistan, basert på et anslag over hvor mye som gjenstår før Afghanistans hær kan stå på egne ben. Våre og NATOs soldater skal altså være i Afghanistan minst like lenge som de har vært der til nå, fra desember 2001 til en gang i løpet av 2015. Hvilket betyr minst to flere norske 19-åringer sendt hjem fra Afghanistan i kiste, hvis vi skal forutsi hva som vil skje like enkelt basert på fortiden som forsvarsministeren gjør når hun konkluderer med at vi er halvveis til målet i tid basert på halvveis måloppnåelse i antall soldater, og et ukjent antall tusen flere sivile drept. Og kanskje flere norske militære drap i årene som kommer enn i årene som har gått, hvis opptrapping av innsatsen med 200 nye soldater til Afghanistan i mars og Talibans økende utilregnelighet blir tatt med i beregningen. Gode tider i vente, med andre ord. En artig, fin liten krig som starter på mandag og slutter på en torsdag 14 år senere, slik at bare et drøyt tiårs helger blir ødelagt.
.

Rally 'round the demonstrants, pocket full of shells

2008-02-16T22:59:00.006+01:00

Slottsparken i Oslo i ettermiddag: Oslo-politet bruker mageleiet som drepte Eugene Obiora og som politiskolen gikk bort ifra å lære bort som anholdelsesmetode etter at den ble klassifisert som potensielt livsfarlig, mot Blitz-demonstranter etter antikrigs-markering utenfor USAs ambassade.

Dessuten er det i praksis demonstrasjonsforbud i Norge, så folk som vil protestere mot krig, manglende klimatiltak eller veiutbygging, må finne seg i å bli anholdt, sjekket og lagt inn i politiets registre:

- Vi valgte å anholde gruppen i Slottsparken og kontrollere identiteten på de involverte. Vi ønsket å finne ut hvem som sto bak, og da var det den eneste muligheten. De personene vi fikk identifisert på stedet er nå dimmitert, i tillegg er noen kjørt til politistasjonen fordi de ikke hadde ID på seg. Når det er på plass blir de også dimittert, sier Almås.

Eneste logiske utvei er apati og ignoranse. Idealisme straffer seg.
.

Which presidential candidate could best defend America from a zombie invasion?

2008-02-16T19:25:00.005+01:00

Når det gjelder zombier på film finnes det bare én mester: George A. Romero. Etter en selvfinansiert, lavbudsjetts zombietrilogi laget mellom 1968 og -85 og millionsluket Land of the Dead fra 2005, er Romero nå snart tilbake med en ny independent zombieflick med Diary of the Dead. Og til glede for alle zombiefans er Diary... et tilbake-til-røttene-prosjekt førti år etter Night of the Living Dead, og en resetting av zombiefranchisen etter at serien hadde vokst til proposjoner langt unna utgangspunktet. Romero har grunnlagt zombiesjangeren omtrent på egen hånd og kan re-etablere sjangerreglene, og det gjør Diary of the Dead til et mulig vendepunkt for all zombiefilm:

I felt the film and I had sort of lost connection with the origin of the series, which was a little guerrilla movie that a bunch of amateurs made in Pittsburgh all those years ago. (...) And I thought "Well, I can make a little film, do it pretty inexpensively, about students who are out shooting a student film when the shit hits the fan, when zombies sit up and start walking around." I said: "We can go back to the very first night, and we can try to pretend" -- even though that was 1968 and this is now --- "that this is the same first night, when this phenomenon first begins to happen."

Og når mesteren først snakker, er det på sin plass å få fasiten i den pågående nerdedebatten om hvilke kriterier som kreves for å kunne kalle noe en ekte zombiefilm:

And they MOVE SLOW! They CAN'T Run! That's the other thing I insist on; 28 Days Later, I can forgive, because they're not dead; they're infected with some kind of a virus, so they're still human, therefore they are still capable of moving fast. [But] that Dawn of the Dead remake, Christ, what did they do, get up from the dead and immediately take up a membership at a gym?

Diary of the Dead blir en begivenhet på kino senere i vår/til sommeren.

Pressens avledende funksjon

2008-02-14T20:07:00.018+01:00

Jeg er pinlig berørt på vegne av norsk presse.

Tilfeldigvis har jeg tenkt over de siste dagene hvordan journalistikken spesielt i Norge har vært preget av akutt mangel på ordentlige kriser i et drøyt tiår fra kommunismens fall til det smalt i verden igjen i 2001. Med unntak av noen passasjerskip som sank, oljetankere som gikk på grunn og en håndfull bolighus som raste i elva på grunn av flom, har ikke pressen hatt ordentlige katastrofer eller skandaler å skrive om, og det har vært nødvendig å blåse opp småtteri og bagateller for å kunne hente fram krigstypene på forsidene. Det har rett og slett ikke gått galt nok ofte nok til å fylle nyhetssendingene og spalteplassen i avisene. Post 9/11 har man tydeligvis fortsatt med den samme strategien, og enkelte journalister har kanskje blitt godt vant med å skrive skandalehistorier om uvesenligheter, og la de større, viktigere og vanskeligere sakene ligge. Så da skriver man om Victor Normans piano og jager Gerd-Liv Valla til hun trekker seg, i stedet for å ta tak i den rødgrønne regjeringens klimasvik eller det faktum at Norge er landet i verden med flest soldater i Afghanistan i forhold til befolkningen, selv om konflikten mellom USA og Al-Qaeda ikke angår oss (atten menn med papirkniver er ikke en krig, for å sitere en av Norges-mesterne i blogging).

Statsråder uten politisk erfaring kjenner det politiske spillet dårligere enn sine kolleger, og er naturlig nok mer utsatt når det blåser opp til politisk storm. Det gjør dem til enkle ofre for pressen, og kan være en av grunnene til at det etter hvert har blitt mange eksempler på "nybegynnere" i det politiske spillet som blir tvunget til å trekke seg på grunn av fillesaker etter kort tid som statsråder. Politikere høyere oppe i systemet som over tid får flere og alvorligere svin på skogen blir derimot sittende og gjenvalgt. I pensum i rettssosiologi kalles dette en avledende funksjon. På samme måte som rettsapparatet sender småfisk i fengsel mens haiene går fri for å pynte på statistikkene, setter pressen inn hele tyngden mot politiske lettvektere for å knekke dem fort og gi inntrykk av at media oppfyller samfunnsoppgavene sine. Manuela Ramin-Osmundsen er neppe Norges eneste politiker med bekjente (eller heter det venn når man har vært på samme fest? Dette må vi til bunns i og skrive noen hundre artikler om) i posisjoner hun har vært med på å utnevne, men hun er en enklere motstander for pressen enn Jens Stoltenberg eller Jonas Gahr Støre.

I går, i dag og for alltid - verdens mest solgte plate fyller 25

2008-02-12T17:18:00.000+01:00

Relanseringen av verdens mestselgende album 25 år (og noen måneder, men hvem teller) etter utgivelsen kunne fort blitt et antiklimaks. Men heldigvis finnes det fortsatt folk som kan, vil og har evnen til å hente fram noe ekstraordinært når det behøves, og Michael Jackson, karrieremessig og personlig nærmest i fritt fall siden tidlig 90-tall, har tydeligvis fortsatt spor av stjernematerialet som gjorde ham til The King of Pop. Thriller har fått en innpakning verdig et popalbum i særklasse og fem nyinnspillinger som på strålende vis fusjonerer popmusikk anno da og nå, respektfullt behandlet av will.i.am, Fergie, Kanye West og Akon, samtidig som man har turt å utfordre, skrive om og revitalisere klassikerne. En DVD med legendariske musikkvideoer av Thriller, Beat It og Billie Jean og et liveopptak av Billie Jean fra et TV-show i 1983 følger med som bonus. Ikke minst har originalinnspillingen tålt tidens tann og tåler et gjenhør for gamle fans, samtidig som den bør være litt av en åpenbaring for nye lyttere. Michael Jackson har slitt med pengeproblemer etter voldsomt forbruk og fallende inntekter det siste tiåret, og verden har fått en håndfull lettere tvilsomme best of-samlinger og et par mislykkede comeback-forsøk. Thriller 25th Anniversary Edition derimot er et helstøpt produkt og fortjener et stort publikum og friske inntekter, så kongen slipper ydmykelsene av konkurser og tvangssalg på sine eldre dager.

Den største overraskelsen er kanskje derimot at samarbeidet mellom Jackson og Fergie fra Black Eyed Peas fungerer. Ukens lyd er Michael Jackson - Beat It 2008 with Fergie.
.

Scientology R fail

2008-02-11T22:13:00.000+01:00

I går var det internasjonal protestdag mot scientologi-bevgelsen, og geeks verden over samlet seg rundt lokale scientologi-kirker for å bedrive seriøs nerdedemonstrering. Alle var enige om at det hadde vært en fin dag. Og ... jaja. De er jo litt sjarmerende. How do you, ideologically speaking, defeat a crowd that is enthusiastically urging you to "DO A BARREL ROLL! DO A BARREL ROLL!!" ?

Pirate Bay består, SF Norge er et synkende skip

2008-02-09T13:08:00.000+01:00

Til uka har den andre filmatiseringen av Gunnar Staalesens Varg Veum-bøker premiere på DVD. Innen da har filmen allerede vært tilgjengelig i flere uker på torrentsiden The Pirate Bay, i likhet med forrige Varg Veum-film og en rekke andre forventede storselgere. Distributøren SF Norge avslører lav sykdomsinnsikt og manglende evne til å lære av tidligere erfarringer, og reagerer med å anmelde Veum-pirater.

– Vi anmelder konsekvent slike saker, og forfølger sakene i hvert enkelt tilfelle, sier Svein Risberg i SF Norge til bt.no.
– I den grad det er mulig straffeforfølger vi kilden, men det er ikke alltid like lett å komme til bunns i det, sier Sveinung Vikeså i SF Norge.

– Men vår målsetting er først og fremst å få fjernet materialet, ikke å ribbe enkeltpersoner.

To dager før artikkelen ble skrevet var filmen lastet ned av drøyt 800 personer. SF Norge må ha god tiltro til politiet hvis de tror de har ledige ressurser til å spore opp alle disse, eller å avdekke hvem som la ut filmen i utgangspunktet. Skal man bekjempe eller helst løse på en konstruktiv måte problemet med nedlastning, er det en fordel å først skaffe seg innsikt i prinsippet for torrentnedlastning. Filmer lekket ut på torrent er per definisjon ikke mulig å fjerne derfra.

Det burde ikke være nødvendig å ta opp dette, men noen har tydeligvis fortsatt litt tungt for å få med seg at vi er inne i en ny og digitalisert tidsalder hvor musikk og film i fysisk form ikke selger like bra som før. SF Norge må tenke over at synkende DVD-salg kan ha noe med lav kvalitet på filmer og norske DVD-utgivelser å gjøre. I tilfellet med Varg Veum kan mange rett og slett ikke ta sjansen på å betale for oppfølgeren når første film i serien fikk så dårlig kritikk. Andre grunner kan være skrivefeil på coveret og generell slurv, lite eller ingenting som bonusmateriale selv om man betaler fullpris, reklame på innsiden av coveret og reklamefilmer på DVD-en, et svakt lydspor som gjør noen av replikkene vanskelig å få med seg eller den grufulle Piracy is a crime-propagandaen DVD-distributører fortsatt bruker som straff mot kundene som faktisk betaler for varene deres, lang tid etter musikkbransjen gikk bort fra kopisperrer på CD-er og tilsvarende virkemidler. Sistnevnte er en grunn god nok i seg selv til å gå for sjørøverversjonen av en film og slippe både reklame og propaganda.

Greit, ingenting av dette forsvarer å bryte kopisperren, og det er ikke til å komme unna at lavere inntekter til filmselskapene går utover filmtilbudet for alle filminteresserte. Ingen av oss er interessert i å se filmdistributører gå dukken, samme hvor usympatisk de noen ganger oppfører seg. Men når en distributør svarer med forbud og straffeforfølgelse i stedet for å brette opp ermene og jobbe hardere for å tilby et bedre produkt, gir de samtidig kundene sine stadig færre grunner til å spille på lag med dem. Å anmelde noen som ikke føler at de har gjort noe galt, gjør bare respekten for loven lavere og distributøren blir nødt til å ta stadig tyngre virkemidler i bruk for å skremme kundene sine til lovlydighet. Det blir en negativ spiral det ikke kommer noe godt ut av. Inntil en ny form for filmdistribusjon er på plass, må SF Norge nesten bare finne seg i at noen kommer til å laste ned filmene deres.
.

Remember when I told you I was fucking Matt Damon?

2008-02-07T14:44:00.000+01:00

Talkshowet Jimmy Kimmel Live har i flere år hatt mobbet Matt Damon (de som ikke har fått med seg dette bør først se oppsummeringen). Hevnen er søt, og Matt Damon har gått sammen med USAs tøffeste stand up-komiker, Sarah Silverman, (eller Silverman har fått med seg Damon) for virkelig å ta igjen én gang for alle. Sarah Silverman er best og burde bli nevnt oftere både i denne bloggen og andre steder. Hey Kimmel, how do you like them apples?

(Hopp gjerne over det første minuttet for å komme rett til Sarah Silverman feat. Matt Damon - I'm Fucking Matt Damon).

Utilsiktet uhell

2008-02-06T21:04:00.000+01:00

Heath Ledgers obduksjonsrapport er klar, og obduksjonslegene har konkludert med at dødsfallet 22. januar skyldtes utilksiktet overdose som følge av seks forskjellige typer smertestillende, sove- og antidepressive medikamenters kombinerte effekt (sitert fra CNN fordi man noen ganger kan bli litt lei slurvete oversettelser og videreformidlinger i norske nettaviser). Heath Ledgers fikk som kjent en tøff avslutning på livet med bare to timers søvn per natt i en periode under "back to back"-innspillingene av I'm Not There og The Dark Knight. Det er en belastning man kan bli både psykisk og fysisk nedbrutt av, og når søvnbehovet blir desperat vurderes kanskje ikke doseringene like kritisk som i normale tilfeller. Reseptbelagt medisin skal vanligvis ikke kombineres uten avtale med lege, men uhell kan skje og noen ganger har man ikke tid eller anledning til å forhøre seg og dobbeltsjekke. Samtidig er betegnelsen "utilsiktet overdose" litt problematisk, og spesielt når man hører den offisielle uttalelsen på vegne av familien:

- While no medications were taken in excess, we learned today the combination of doctor-prescribed drugs proved lethal for our boy. Heath's accidental death serves as a caution to the hidden dangers of combining prescription medication, even at low dosage.

"No medications taken in excess", "accidental death" og "hidden dangers of combining medication", altså. Hvordan kan familien eller for den delen noen andre vite om det ble tatt for mange piller med overlegg eller uhell? Det er for så vidt ikke så interessant om Heath Ledger tok sitt eget liv eller ikke, men det er grunn til å legge merke til insisteringen på utilsiktetheten. Det er viktig å tilbakevise spekulasjoner om selvmord ved å få med ordet "accidental" i den offisielle forklaringen, enten det er sant eller ikke. Og på den måten opprettholdes fordommene mot og skammen knyttet til selvmord og psykiske problemer.
.

Skrive regning med gaffel og komme unna med det

2008-02-04T14:27:00.000+01:00

De store gutta vil gjerne sutre litt. Men når skal de egentlig få tid? Atle Karlsvik skal i avhør hos Høyesterett, og Sverre Diesen har to skrepper på si'. *

Kontreadmiral Atle Torbjørn Karlsvik, tiltalt for å ha jukset med reiseregninger for 63 000 kroner og vært i lønnet permisjon siden han ble permittert fra en toppstilling i Forsvaret i november 2005, bør være sikker på at han ikke vil bli dømt. Allerede på første dag av ankesaken i lagmannsretten, etter å ha blitt frikjent i tingretten, i stedet for å la seg avhøre og bli fort ferdig med saken, griper han sjansen til å kritisere og klage på ledelsen i Forsvaret:

- Jeg har blitt angrepet av mine egne sjefer, forhåndsdømt og kastet til ulvene. Alt jeg har lært om å ivareta medarbeidere har vist seg å være fine ord og fancy brosjyrer, sa Karlsvik.

Karlsvik sier han aksepterer å bli gransket når det er mistanke om at noe er galt, men mener det hele har foregått på en uverdig måte.

- Det å ha følelsen av å bli kastet ut av et fly i fritt fall uten fallskjerm - som jeg ble - finner jeg underlig, uetisk og direkte umoralsk, sa han i retten i dag.

Og:

Etter en liten pause la han gråtkvalt til:

- Hvis det ikke hadde vært for familien og gode venner hadde jeg ikke sittet her i dag.

Cry us a river. Karlsvik er som alle andre uskyldig inntil det motsatte er bevist, men samtidig kan noen være fristet til å tro at en eventuell frifinnelse skyldes god advokat og mangel på bevis, heller enn konteadmiralens snøhvite samvittighet. Atle Karlsvik har mye grums bak seg. Det er snakk om hemmelige middager på statens regning og klesgaver unndratt beskatning til daværende forsvarsminister Kristin Krohn-Devold, golfutstyr, blomster og sengesett til seg selv, innkjøp i bedriften til Karlsviks kone for over 6 millioner i løpet av fem år da Karlsvik var sjef for Sjøkrigsskolen, og ikke minst golfturer til Spania med kamerater oppgitt som tjenestereiser. Det er dessuten vanskelig å tenke seg at Forsvaret ville tatt sjansen på å ta ut en suspensjon mot en av topplederne sine på forhånd som krevde en rettskraftig dom for å bli gyldig, hvis de ikke hadde vært temmelig sikre på å ha mange nok beviser mot konteadmiralen. Forsvaret er ikke akkurat kjent for å sparke ledere i tide og utide, snarere tvert imot. Og argumentet som kanskje veier tyngst for oss som ser saken utenfra: Ansatte på Sjøkrigsskolen reagerte på Karlsviks pengebruk i perioden han var sjef, men torde ikke å melde fra før Karlsvik byttet stilling. Atle Karlsvik kan være uskyldig, men det er også en mulighet for at han er en skurk og banditt som har misbrukt fellesskapets penger og utnyttet manglende utgiftskontroll i Forsvarets regnskaper. Ankesaken i lagmannsretten avgjøres i slutten av februar.

(* Fritt etter Prima Vera - Ra-ta-ta (Det blir krig))

The mercy seat is waiting

2008-02-04T13:13:00.000+01:00

Nick Cave and the Bad Seeds kommer til Oslo Spektrum 16. mai. Det er første gang siden 2001. Billettene legges ut for salg tirsdag 5. februar kl. 9, og med tanke på at konserten i København ble utsolgt på to timer (riktignok med færre billetter enn i Spektrum), kan det være lurt å være tidlig ute med bestilling.

It began when they took me from my home and put me on Death Row, of which I'm nearly wholly innocent, you know. And I'll say it again: I - am - not - afraid - to - die.

Ukens lyd er Nick Cave and the Bad Seeds - The Mercy Seat.
.

Et menneske døde

2008-01-30T19:36:00.000+01:00

I dag ville lyrikeren, gjendikteren, sjakkspilleren, forfatteren og riksmålsmannen André Bjerke fylt 90 år, hvis han ikke hadde dødd 66 år gammel på min 2-års dag 10. januar 1985. Etter 40 produktive år som forfatter og dikter fikk Bjerke slag i 1981 og havnet i rullestol, og døde fire år senere av et epileptisk anfall i barndomshjemmet sitt i Schønnings gate i Oslo. Et dikt å huske André Bjerke for:

Et menneske døde

Det kimer en klokke i natten et sted:
Et menneske døde i natt.
Det kimer en klokke, - en tone av fred.
Hva var det han elsket? Hva var det han led?
Hva er det for drøm han har hatt?

Du kjente ham ikke? Kan hende han var
en venn som du skulle ha møtt?
Hans liv var et spørsmål, en bønn om et svar,
og du kunne lettet den byrde han bar.
Men nu er det hele forødt.

Kan hende han stanset en kveld ved din port,
du hørte hans famlende ord -,
En stemme i mørket. Hva skulle du gjort?
Du kjente ham ikke. Du jaget ham bort.
Hvem våger å kjenne sin bror?

En vandrer har kastet sin ensomme stav,
- hans fot og hans hjerte gikk trett.
Det synker en kiste i nattens grav;
en seiler glir ut på det ukjente hav
mot kyster som ingen har sett.

Og presten, den mørke, alvorlige mann
strør sand over kistens lokk
Flyktig var leken på livets strand,
og selv er du flyktig som rinnende sand
og sommerens flyvende fnokk.

Men dypt gjennom rosenes røde kapell
der går et forunderlig sus,
en tone av jorden, en tone av fjell;
det er som en salme av livet selv
går inn gjennom dødens hus:

Hva gav du av glede? Hva gav du og fikk
før natten ble evig og sort?
Hva gav du av sol før din sommer forgikk?
Gå langsomt, menneske. Senk dine bukk.
Din bror, din bror er gått bort ...

André Bjerke (30. januar 1918 - 10. januar 1985)
.

Smil, du blir fotografert

2008-01-29T04:35:00.000+01:00

På lørdag blir bomringen rundt Oslo automatisert. Myntinnkastet forsvinner, den manuelle luka forsvinner slik at det ikke lenger vil være noen å spørre, og det tidligere AutoPass-feltet blir eneste alternativ, enten man har en passeringsbrikke eller ikke. Alle bilister som passerer bomringen blir fotografert.

I stedet for å kunne slenge en 20-kroning i et myntinnkast og være ferdig med saken i samme øyeblikk som man får grønt lys, anonymt og uten krøll, fremstår de nye alternativene som omtrent like dårlige:

Passeringen kan betales på SMS ved å sende inn bilnummer og dato, eller
Passeringen kan betales kontant på utvalgte bensinstasjoner, eller
Passeringen kan betales via giro man får ettersendt. (AutoPass-kunder fortsetter som før.)

Fotografert blir man uansett, og bilnummeret lagres i bompengeselskapets datasystem. Forhåpentligvis har de god datasikkerhet og tiltak å sette inn hvis f.eks. hackere eller utro tjenere skulle finne på å hente informasjon og selge den til noen (Se og Hør erfarer: Mette-Marit gjenopptar kontakten med farens familie. Passerte bomstasjon i Kristiansand i forrige uke). Riktignok kan man be om (selv om det burde være en selvfølge) at sporene slettes når passeringen er betalt. Men innen det skjer har man jo allerede lagt igjen minst like mange spor andre steder: I nettbanken ved betaling over giro eller hos mobilselskapet etter å ha sendt SMS. De som velger den "anonyme" måten og betaler kontant på nærmeste Esso (så mye for å slippe å stoppe for å passere en bomring, altså), blir sett tre ganger før de kan levere mynten og være ferdig med saken: Bilnummeret registreres ved passeringen, bilen filmes ved parkering utenfor bensinstasjonen, og inne fanges ansiktet opp av kameraer ved disken. Registrering er den nye anonymiteten.

I tillegg til prinsippet om rett til å verne om privatlivet sitt, gjøres hverdagen stadig vanskeligere for eldre og ressurssvake som har problemer med å sette seg inn i nye rutiner og ikke er vant til automatisering av samfunnet. Bestemor må lære å betale via SMS. Enn så lenge bare i Oslo, andre steder i Norge er det andre løsninger. Bomstasjonene er organisert i hver sine selskaper, og forskjellene mellom dem blir større enn at avgiften man betaler varierer. Og det blir stadig færre mennesker å kontakte hvis man er usikker.

Heldigvis finnes det alternativer til å kjøre bil, og jo mer kronglete f.eks. bomringpassering blir, jo mer fristende blir det å la bilen stå. Togbilletter kan fortsatt kjøpes kontant, og man blir ikke filmet når man går på.

Gone Too Soon

2008-01-29T00:33:00.000+01:00

Shiny and sparkly and splendidly bright
Here one day, gone one night

Ukens lyd er Michael Jackson - Gone Too Soon.
.

Heath Ledger RIP

2008-01-22T23:08:00.000+01:00

Heath Ledger ble funnet død i kveld, 28 år gammel. Rollen som The Joker i Batman-filmen The Dark Knight med norsk premiere til sommeren blir Brokeback Mountain-stjernens siste.

Film er best på ... iPhone?

2008-01-22T01:03:00.000+01:00

Da burde dét være avklart en gang for alle.
.

I stillhet blir vi Øst-Tyskland

2008-01-21T19:32:00.000+01:00

Uten at det har blitt en ordentlig debatt om saken engang, er hele Norges befolkning i ferd med å bli satt under overvåkning, enten vi har gjort noe galt eller ikke. Et datalagringsdirektiv fra EU (som vi jo ikke er medlem av engang, og hvis vårt indirekte medlemsskap via EØS gjør det vanskeligere å avvise slike tiltak, er det kanskje på tide å vurdere utmelding) åpner for lagring av all mobil-, nett- og e-post-trafikk til og fra alle innbyggere i Norge, og lagring av denne informasjonen i seks til tjuefire måneder. Hvem vi sender SMS eller ringer til, hvor lenge samtalen varte og hvor vi var da vi brukte mobilen. Eller hele e-post-nettverket vårt og en komplett logg over alle internettsider vi har besøkt. I første omgang vil ikke innholdet i e-postene og SMS-ene lagres, men det ligger kanskje ikke så langt fram i tid når vi først har mistet retten til respekt for privat- og familielivet vårt (art. 8 i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen).

Datalagringsdirektivet er dessuten bare en av tilpasningene i "de små skritts tyranni", hvor stadige forenklende nyvinninger vi aksepterer og setter pris på hver for seg, som f.eks. passeringsbrikker til bomstasjoner eller å kunne betale kinobilletter med mobiltelefonen, til sammen etterlater så mange elektroniske spor at de utgjør et komplett oversikt over bevegelsene våre og en alvorlig trussel for vår personlige frihet.

Jeg hadde ikke engang hørt om dette EU-direktivet før jeg tilfeldigvis kom over noen bloggsider som skrev om fenomentet ved begynnelsen av året. Stavanger Aftenblad og Bergens Tidende er blant få norske aviser som har satt spørsmålstegn ved at debatten har uteblitt. Hva med resten av norsk presse? Har det vært ville demonstrasjoner i gatene og opphetede debatter på TV, eller er vi alle for opptatt med våre egne trivialiteter til å følge med på hva som skjer rundt oss? Norge er i krig i Afghanistan og vi har en rødgrønn regjering som ikke tar nødvendige grep for å kutte i klimautslipp, uten at noen av oss protesterer ordentlig. Engasjementet er skremmende lavt. Står vi ikke for noe, faller vi for hva som helst. Denne saken er det heldigvis enkelt å gjøre noe med ved å signere et opprop mot å innføre EUs datalagringsdirektiv i Norge. Hvis 2008 likevel viser seg å bli 1984, er det en (riktignok mager) trøst å vite at man var blant dem som stemte imot.

Feeling twentyfive, acting seventeen

2008-01-20T15:20:00.000+01:00

Ungdomsorganisasjoner er en av tingene man ikke setter ordentlig pris på før man er blitt for gammel til å være med i dem. Jeg er nøyaktig i midten av tjueåra, for et par uker siden, i hvert fall, og regnes ganske definitivt ikke som ungdom lenger. Til og med "ung voksen" er blitt en noe optismistisk betegnelse. Siden jeg fylte 25 har Natur og ungdom blitt til Norges naturvernforbund, og Europeisk ungdom (Ja til EU-foreningen for de som fortsatt har de beste årene av livet foran seg) er byttet ut med den tilsynelatende, hvis vi skal dømme utifra navnet, mer tungrodde Europabevegelsen. Straffen for å bli eldre er dessuten at det blir omtrent dobbelt så dyrt å være medlem.

Heldigvis ligger ikke bitterhet til familien. Der jeg kommer fra eldes vi med verdighet. Og ikke minst husker vi hvordan det var og hva vi drev med før:

Berlin, I love you, but you're bringing me down

2008-01-15T23:10:00.000+01:00

Noen glimt fra byen som aldri sover, bortsett fra om nettene:

Hotellet vårt var 37 etasjer høyt og kunne sees fra mange kvartalers avstand. Kjekt når man skal finne tilbake igjen etter å ha vært ute.

Berlin har en bjørn i byvåpenet og bjørnestatuer i alle mulige farger plassert ut rundt om i byen. Disse "etiske" bjørnene er min favoritt av de vi så.

Berlin-muren (eller rettere sagt murene; det var en mur mot hver del av Berlin med en passasje imellom) 1961 - 1989, never forget.

Maleri på en vegg i nærheten av minnestedet for Berlin-muren med antydning til et antikommunistisk budskap.

Joviale "Ampelmännchen" fra Øst-Berlin før murens fall med frakk, dokumentmappe og hatt. Berlin har også Europas første elektriske trafikklys fra 1923 som det finnes en kopi av på Potsdamer Platz.

Fin by. Snart er det studiestart og hverdag igjen.
.

This town is our town, it is so glamorous

2008-01-09T16:14:00.000+01:00

Egentlig burde jeg og andre som befinner seg et annet sted på partiskalaen være glade når FrP-poltikere viser seg fra sin verste side, så det blir tydelig for alle hva slags parti man stemmer på ved å gi stemmen til dem. Ingen kan vel ta FrP seriøst når de snakker om å sende kriminelle til Svalbard eller å overvåke alle muslimer i Norge? Det er pinlige uttalelser FrP forhåpentligvis ikke vinner stemmer på. Men så tenker jeg at FrP sitter med byrådsmakt i flere store byer, og at meningsmålingene peker i retning av at de kanskje kan være store nok til å bli et regjeringsalternativ alene eller sammen med Høyre ved valget neste år. Og da begynner det å bli mer skummelt enn pinlig.

Siste nytt i Oslo er at ikke-etniske nordmenn nå er i flertall ved 48 av 136 grunnskoler i Oslo, og at andelen elever med et annet morsmål enn norsk er oppe i 38 prosent. Fungerende byrådsleder Peter N. Myhre var først ute med å kommentere nyheten, og mente tallene var en bekreftelse på at "tilstrømningen av innvandrere til Oslo er ute av kontroll" og at "Oslo-skolen er i en kritisk situasjon". Gettofisering kan kanskje flere være enige om at ikke er en fordel, men så blir spørsmålet hva som kan gjøres med det. Myhre mener Oslo bør få en innvandringspause. 38 prosent minoritetselever i Oslo-skolen vurderes altså som et problem, ikke en berikelse.

FrP-stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde går imidlertid lengst i uttalelsene, og drar debatten ned til "sende alle kriminelle til Svalbard"-nivå. Han mener det må sterkere lut til enn å omrokkere litt på bosetningen i byen slik at befolkningssammensetningen blir noenlunde lik overalt. Innvandrere må flytte ut av byene.

- Det er faktisk ingen menneskerett å bo i Oslo. Innvandrerne må selv velge å ikke bosette seg i enkelte gettoområder. En leilighet i Groruddalen er dyrere enn mange andre steder i landet. Hvis de ønsker å bli en del av samfunnet, må de søke til andre områder, sier Tybring-Gjedde.

Han reagerer kraftig på Aslam Ashans forslag om at Oslo kommune bør busse innvandrerbarn til Oslo Vest:

- Hvorfor er det vi som opprinnelig har bodd her som må tilpasse oss dem?

Christian Tybring-Gjedde bor selv på Vinderen, en hvit rikmannsgetto på vestkanten i Oslo. Og benytter sjansen når han først er i gang med å snakke om innvandrere i media:

- Innvandrere bør slutte å se på TV fra hjemlandet, og lese aviser på deres eget språk. De bør bli så norske som det er mulig.

- Jeg ser ingen grunn til at barn skal pugge Koranen. De bør heller bruke tiden på å leke, sier Tybring-Gjedde.

Akkurat. FrP har byrådsmakt i Oslo. I bet you'd live here if you could and be one of us.
.

Vi skal ikke lenger fryse, Prison Break skal varme og lyse

2008-01-09T07:26:00.000+01:00

I wanted freedom, bound and restricted
I tried to give it up, but I'm addicted
Now that I know I'm trapped, sense of elation
I'll never dream of breaking this fixation

(Muse - Time is Running Out)

Sviktet av sine egne

2008-01-04T19:09:00.000+01:00

Mens USA er i gang med nominasjonsprosessen foran høstens presidentvalg og radiokanalene her hjemme fortsetter å sparke ut medarbeidere med egne meninger (praktisert en god stund i NRK P3 med Mina Hadjian og Et Norge i krig-redaksjonen, og nå overført til P4), var nyheten som fikk meg til å stoppe opp likevel om utviklingen i musikkbransjen.

1. november gav Saul Williams ut sitt tredje album, produsert av Trent Reznor, gratis på Internett i form av DRM-frie mp3-filer, med mulighet til å betale 5 dollar for å få musikken i høyere kvalitet og støtte artisten i samme slengen. Tanken var at hvis musikken ble gjort tilgjengelig i anstendig format så fort den var produsert ferdig, og lytterne samtidig ble tilbudt en enkel måte å betale for musikken i bytte mot høyere kvalitet på filene, med "no strings attached", ville flere velge å "gjøre det rette". Mange har forsøkt forskjellige måter å hindre kundene sine i å stjele musikken deres, men hvis distribusjonen gjøres fristende og tilgjengelig nok, vil det ikke være nødvendig. Nå er tallene offentliggjort, og konklusjonen er ganske klar: Spådommen slo ikke til.

Saul Williams andre album, utgitt som fysisk CD-plate i 2004, solgte 33 897 kopier. Oppfølgeren ...Niggy Tardust ble lastet ned av 154 449 personer, altså rundt 4,5 ganger så mange som skaffet seg forrige plate. Av alle disse valgte 28 332 lyttere, eller 18,3 prosent, å betale for musikken. Flere enn 4 av 5 lot altså være. Sammenliknet med Radioheads tilsvarende eksperiment, hvor den nye plata In Rainbows ble tilbudt til valgfri pris (riktignok med en stivt priset CD/LP-boks og en vanlig CD-utgivelse noen måneder etter som garanti), betalte rundt 33 prosent ca. 33 kroner hver, men også her ville de fleste ta imot gratis.

Konklusjonen er altså at flertallet ikke ser verdien av musikk i kroner og øre, selv ikke når den tilbys uten begrensninger. I Saul Williams' tilfelle var riktignok markeds- føringsbudsjettet på 0 dollar, og selv når utgifter til studio og båndbredde er betalt, sitter kanskje artisten igjen med større fortjeneste etter 28 332 nedlastninger á 5 dollar, enn han gjorde etter å ha solgt rundt 5 000 mer av sin forrige, konvensjonelt utgitte plate. Men 18,3 er et lavt tall når man tar med i betraktningen at, i mangel på markedsføring, de fleste som lastet ned trolig var fans av Saul Williams eller Trent Reznor fra før. Sviktet av sine egne, altså.

Fordelen er at man når ut til betraktelig flere ved å gi bort musikken gratis, og selv med nye distribusjonsmåter vil kanskje fortsatt pengene ligge hovedsaklig i å holde konserter og selge t-skjorter. Noe som i og for seg er greit nok, siden det gir en belønning til hardtarbeidende band og lokker flere ut på veien for å møte fansen ansikt til ansikt. Men erfaringene fra de første forsøkene på digital distribusjon kunne vært mer oppløftende ved inngangen til nye tider.

Saul Williams - The Inevitable Rise and Liberation of Niggy Tardust er en uansett god plate fra en artist med meninger som kunne fortjent et enda større (betalende) publikum, og mitt bidrag til å spre ordet er å legge ut en ny smakebit fra albumet. Ukens lyd er U2-coveren Saul Williams - Sunday Bloody Sunday.

Årets beste filmer

2007-12-31T14:22:00.000+01:00

Det nærmer seg nyttår, og det er på tide å oppsummere filmåret som snart er slutt. Etter mange gode og noen dårlige filmopplevelser, endte jeg opp på 124 filmer i løpet av året, tre flere enn i fjor. Årets siste film ble 4 måneder, 3 uker og 2 dager, som ikke var en dårlig måte å avslutte filmåret på. Noen av de antatte høydepunktene fra 2007, som American Gangster, The Assasination of Jesse James by the Coward Robert Ford og Black Book, har jeg ikke rukket å se.

Min topp 15-liste for 2007:

1. Zodiac (David Fincher)
2. Control (Anton Corbijn)
3. Rescue Dawn (Werner Herzog)

4. Der Freie Wille (Mathias Glasner)
5. Inland Empire (David Lynch)
6. Du levande (Roy Andersson)
7. Gone Baby Gone (Ben Affleck)
8. Interview (Steve Buscemi)
9. Requiem (Hans-Christian Schmid)
10. Sunshine (Danny Boyle)
11. Direktøren for det hele (Lars von Trier)
12. Jar City (Baltasar Kormákur)
13. O' Horten (Bent Hamer)
14. El custodio / Livvakten (Rodrigo Moreno)
15. 2 Days in Paris (Julie Delpy)

Boblere: Blodsbånd, Farväl Falkenberg, Eastern Promises, This is England, The Bourne Ultimatum, 4 måneder 3 uker og 2 dager.

Skuffelser: 300, The Simpsons Movie, 5 løgner, Death Proof/Planet Terror, Blood Diamond, The Fountain.

Beste film uavhengig av utgivelsesår: Persona (Ingmar Bergman, 1966).

Godt nyttår til alle, med ønske om mange gode kulturopplevelser også i 2008.
.

Julehilsen

2007-12-23T13:31:00.000+01:00

I fjor på denne tiden var det naturlig å overlate til The Knife å stå for årets julelyd, etter at de rundet av et sterkt år med en juleremix som ble lagt ut til gratis nedlastning til ut på nyåret. I år er det kanskje ikke én ny julelåt fra en årsaktuell artist som peker seg ut like tydelig, og julesanger fra Sufjan Stevens høres unektelig litt 2006 ut, ettersom Songs for Christmas-boksen hans ble utgitt i fjor. Men han har spilt inn en ny julesang i år også, en skranglete og litt vindskeiv versjon av tradisjonelle We Wish You a Merry Christmas. I likhet med The Knifes bidrag gir den juleassosiasjoner, uten å bli altfor lystig og sirupstung. Nyt sangen (og/eller fjorårets julelåt), og ha en god jul.

Sufjan Stevens - We Wish You a Merry Christmas
.

Forklaringen på miljøproblemene

2007-12-22T01:29:00.000+01:00

Flere striper hos WulffMorgenthaler, en av grunnene til å lese Politiken.
.

Dyrene i India og alt de har å gjøre

2007-12-20T04:34:00.000+01:00

Mann drept av tiger, sladdet av bl.a. Aftenposten pga. "sterkt innhold":

Tiger drept av mann, sladdet av meg for anledningen*:

Nyttårsforsett for verden: Innse at mennesket bare er den klokeste apen på jorden, og at det bare er naturlig når dyrene en gang i blant tar igjen med oss. For å fortsette barnesangreferansen: Den store tigerhannen var så dårlig her om dagen. Den hadde spist en menneskearm og fått så vondt i magen.

* (Og ikke helt mislykket, om jeg får si det selv, med tanke på at jeg aldri har gjort det før. Bilderedigererne hos Dagbladet derimot kunne kanskje trengt et kurs til i Photoshop.)

See, to them you're just a freak, like me!

2007-12-17T16:31:00.000+01:00

En ny trailer fra The Dark Knight, oppfølgeren til fjorårets Batman Begins, har funnet veien til internett. Med Heath Ledger som The Joker, Maggie Gyllenhaal i rollen Katie Holmes hadde i forrige film (en av få ting som ikke fungerte helt optimalt), og ellers de samme skuespillerne og den samme regissøren som forrige gang. Det kan bli tøft.

Traileren er ikke tilgjengelig på YouTube ennå i akseptabel kvalitet, men kan sees her.
.

Ikke tid til å gjøre lekser

2007-12-15T20:48:00.000+01:00

Lisa gikk til skolen, men hun hadde ikke gjort leksene sine, for hun hadde vært på dansetrening hele ettermiddagen i forveien, og etterpå gikk det så mye bra på TV.

Sitatet over nomineres herved til en av årets mest treffende avisformuleringer, og kommentarartikkelen i Dagsavisen det er hentet fra sier mye bra om hva som ikke fungerer i norsk skole og hvorfor det må endres hvis Norge skal ha noe å stille opp med i konkurranse med andre land i Europa.

En negativ utvikling som har pågått i hvert fall siden jeg selv gikk på videregående (på slutten av nittitallet), og kanskje lenger enn det også, hvor det har blitt stadig mindre viktig og ansett blant norske elever å jobbe med skolearbeid, har nådd et kritisk nivå hvor norske 15-åringer ligger under gjennomsnittet i OECD-landene i lesing og regning i den internasjonale PISA-undersøkelsen, som sammenlikner skolesystemene i 57 land. Norske barn kan ikke lese og skrive ordentlig. Stadig mer krevende fritid, IM-tjenester som Facebook og MSN og krav om å jobbe mye ved siden av skolen for å henge med i forbrukskappløpet, kombinert med et ideal om at skolearbeid er ukult og en generell velstand i Norge som gjør at konsekvensene av å slurve uteblir, har resultert i at lekselesning kommer ganske langt ned på lista over ungdommers prioriteringer. Elever har ikke tid til å gjøre lekser. Da kan man jo lure på hvorfor i all verden de går på skole. Mens skoleungdom i andre land ser at gode karakterer gir muligheter, oppleves norsk skole som et pliktløp mange vil gjøre minst mulig for å komme igjennom. Og da blir jo kunnskapsnivået stadig lavere.

Det er allerede mange år siden jeg leste et intervju med spesielt flinke elever hvor det ble sagt at når skolen og lærerne tilpasser seg elevenes stadig lavere innsats, blir det en negativ spiral hvor lekselesing blir stadig mindre nødvendig og lavere ansett i vennegjengen. Den spiralen har vi rukket å komme et godt stykke ned i. For å snu utviklingen må kravene økes slik at det kreves mer innsats for å få de samme karakterene, og skolesystemet må legges om til å bli tøffere og mer gammeldags med leksehøringer og anmerkninger for å møte uforberedt.

Rutetid

2007-12-15T17:53:00.000+01:00

Oslo Sporveier og Stor-Oslo Lokaltrafikk (SL) slår seg sammen til et felles kollektiv- selskap for Oslo og Akershus. Det nye selskapet får navnet Ruter. Navnet skal gi assosiasjoner til et felles rutenett for Oslo og Akershus og signalisere at bussene og trikkene skal være i rute. Foreløpig er lite konkret blitt bestemt bortsett fra at navneendringen er vedtatt og trår i kraft fra 1. januar, og at bussene, trikkene og vognene på t-banen trolig vil få nytt design som passer til det nye selskapet og nye navnet. Nils Åge Jegstad, fylkesordfører i Akershus, er likevel sikker på suksess.

- Det blir opplagt bedre når vi får på plass alle de andre elementene, blant annet overgang mellom transportmidlene i og utenfor Oslo. Da blir det mye enklere å være passasjer i Akershus, sier Jegstad.

Det er kanskje ikke opplagt at forandringen blir til det bedre, det kommer jo helt an på hvordan det gjennomføres og hva som blir prioritert i det nye selskapet, men å samle to kommunale selskaper som likevel delvis overlapper hverandre burde kunne tilsi mindre administrasjon, bedre kommunikasjon til kundene, færre forsinkelser og lavere pris på månedskort og billetter.

Navneendring på et selskap betyr imidlertid alltid store utgifter til å bytte logoer på skilter, uniformer og brevpapir. I tillegg å gi røde og grønne busser ny farge for å signalisere at de tilhører samme selskap høres ut som en unødvendig ekstrakostnad, som det nye selskapet kanskje heller burde bruke noen millioner av til å innføre det nye billettsystemet, som allerede har vært utsatt i flere år. Kollektivtrafikken i Oslo og Akershus baserer seg fortsatt på papirbilletter og mangler fysiske stengsler på de største stasjonene man trenger gyldig billett for å passere, som store byer ellers i Europa allerede har hatt i flere tiår. Papirbilletter er gammeldags, gjør billettkontrollen vanskeligere og gir kollektivselskapet større problemer med sniking enn det burde hatt, som fører til at passasjerer som betaler for seg må betale mer per billett. Det er på høy tid å bytte ut det gamle billettsystemet med et nytt og papirløst, og når kollektiv- trafikken i Oslo og Akershus nå samordnes, er det kanskje lov å håpe at det vil skje noe i løpet av neste år.

Bakterier på flaske

2007-12-13T00:23:00.000+01:00

I går: Sunt og friskt vann med en utelukkende positive egenskaper. I dag: En potensiell bakteriebombe.

En flaske med vann på arbeidspulten eller i veska har blitt et symbol på en sunn og moderne livsstil. Miljømessig er det også helt riktig å fylle flaskene med vann fra springen. Men kanskje ikke hygienisk. En dansk undersøkelse utført på flere hundre skoler og gymnasier i Danmark, har vist at 79 prosent av flaskene hadde vann med høyt bakterieinnhold. Innholdet av basilusker var opptil 14 ganger så høyt som i springvann, og det er jo en viss forskjell, kan man si. Det viser seg at bakterier fra munnen når vi drikker av flasken setter seg i tuten og under korken, og får gode vekstvilkår når de ikke blir vasket bort mellom hver påfylling. Flaskene som selges i butikken er ment for engangsbruk før de pantes og desinfiseres igjen, og bakteriegarantien oppfører når vi skrur av korken for første gang. Forbrukerrådet i Danmark oppfordrer til samme vaskerutiner vi har med bestikk og glass, og ser helst at vi koker flaskene før gjenbruk.

Koking av flasker er kanskje å overdrive, men det skader jo ikke å skylle flaskene med varmt vann en gang i mellom. Studien sier ikke noe om bakteriene er farlige for oss eller ikke, bare at det var veldig mange av dem. Og det er jo ikke en behagelig tanke. Men immunforsvaret vårt har nok vært ute i hardere vær før, og for oss som ikke har opplevd å få vondt i magen av å drikke flaskevann før, har jo ikke trusselen blitt større sånn over natten, selv om den nå er kjent. Det viktigste er imidlertid at ikke dette brukes som et argument for mindre gjenbruk. Vi får bare håpe Ringnes ikke leser forskningsnytt og bestemmer seg for å dundre igang en voldsom holdningskampanje, nå som endelig mange av oss endelig har lært å fylle på i springen. Flaskevannet vi kjøper i butikken er dessuten ikke garantert renere, i følge samme studie, heller tvert imot. Det friskeste og reneste vannet finnes i springen, og burde ikke være nødvendig å kjøpe til 30-40 kroner literen.
.

Årets beste plater

2007-12-11T21:41:00.000+01:00

Nyere forskning viser at nesten all tid er listetid. Desember er en spennende måned med mange årets beste-lister, og nå er en av de mest betydningsfulle klar: Kritikertoppen 2007, sammenfattet av topp 10-listene til 54 norske musikkjournalister, har kåret årets 40 beste album:

1. Robert Plant & Alison Krauss: «Raising Sand»
2. Arcade Fire: «Neon Bible»
3. Iron and Wine - «Shepherd's Dog»

4. Mark Olson: «Salvation Blues»
5. Wilco: «Sky Blue Sky»
6. Justice: «Cross»
7. Thurston Moore: «Trees Outside The Academy»
8. White Stripes: «Icky Thump»
9. Burial: «Untrue»
10. M. I. A: «Kala»

11. My Midnight Creeps: «Histamin»
12. Rilo Kiley: «Under The Blacklight»
13. LCD Soundsystem: «Sound Of Silver»
14. Animal Collective: «Strawberry Jam»
15. PJ Harvey: «White Chalk»
16. Rufus Wainwright: «Release The Stars»
17. The National: «Boxer»
18. Yeasayer: «All Hour Cymbals»
19. Radiohead: «In Rainbows»
20. Anna Järvinen: «Jag fick feeling»
21. Raga Rockers: «Übermensch»
22. Band Of Horses: «Cease To Begin»
23. Robert Wyatt: «Comicopera»
24. Ryan Adams: «Easy Tiger»
25. Nick Lowe: «At My Age»
26. Bruce Springsteen: «Magic»
27. Feist: «The Reminder»
28. The Lionheart Brothers: «Dizzy Kiss»
29. Britney Spears: «Blackout»
30. Babyshambles: «Shotter's Nation»
31. Bright Eyes: «Cassadaga»
32. Tinariwen: «Aman Iman – Water Is Life»
33. The Shins: «Wincing The Night Away»
34. Okkervil River: «The Stage Names»
35. Kanye West: «Graduation»
36. Arctic Monkeys: «Favourite Worst Nightmare»
37. Queens Of The Stone Age: «Era Vulgaris»
38. Mayhem: «Ordo Ad Chao»
39. Jens Lekman: «Night Falls Over Kortedala»
40. Battles: «Mirrored»

Sammenliknet med fjorårets liste, som ble vunnet av 120 Days etterfulgt av Tom Waits og Joanna Newsom, er Band of Horses og Arctic Monkeys de eneste gjengangerne («Everything All the Time» fikk samme plassering som oppfølgerplata fikk i år, mens AMs debutplate havnet på 8. plass). Fjorårets liste var også mer norskdominert med seks plater i forhold til årets fire, og hele fire norske debutanter (Kristin Asbjørnsen, Marit Larsen og Rockettothesky i tillegg til 120 Days). Men det har vært et bra musikkår i år også, med mange fortjente plasseringer og noen litt rare valg (White Stripes inne på topp 10 med sin hittil svakeste plate er kanskje den mest åpenbare feilplasseringen).

Min personlige og ikke helt ferdigrangerte topp 15-liste har bare 5 plater sammenfallende med kritikernes mening, og noen av dem er skuffende lavt plassert på topp 40-lista (bl.a. en fattig 40. plass til en av årets mest spennende debuter, Battles - Mirrored):

1. Arcade Fire - Neon Bible
2. PJ Harvey - White Chalk
3. Babyshambles - Shotters Nation

4. Nine Inch Nails - Year Zero
5. Saul Williams - The Inevitable Rise and Libertation of Niggy Tardust
6. Grinderman - Grinderman
7. Daft Punk - Alive 2007
8. Tori Amos - American Doll Posse
9. Justice - Cross
10. Tomahawk - Anonymous
11. Battles - Mirrored
12. El-P - I'll Sleep When You're Dead
13. Interpol - Our Love to Admire
14. LCD Soundsystem - Sound of Silver
15. Band of Horses - Cease to Begin

Av mine favoritter som ikke havnet på kritikerlista er kanskje Daft Punk (hvis liveplater kan regnes med), Tomahawk, Grinderman og El-P artister jeg har vanskeligst for å forstå at ikke ble vurdert som gode nok.
.

Fakta fra verden

2007-12-11T00:11:00.000+01:00

Å nevne tegneseriene til Karstein Volle i denne bloggen er noe jeg ofte bare leter et påskudd til. Så mens Houseblog er inne i en liten tørkeperiode på grunn av eksamenslesning og generell fantasiløshet, kan det jo være på sin plass å nevne at det ikke er nødvendig å kjøpe Dagbladet for å lese søndagsutgaven av Fakta fra verden i desember. Serien vil gå eksklusivt på www.dagbladet.no/tegneserier hver søndag ut året. Det er jo uansett ikke mange grunner igjen til å bruke penger på og fylle opp papirinnsamlingen med Dagbladet, og nå har det akkurat blitt én mindre i et par uker framover.
.

Gläds då, du levande, i din ljuvt uppvärmda säng

2007-12-06T10:21:00.000+01:00

Jeg er psykiater. Det har jeg vært i 27 år. Jeg er helt utslitt. Å høre på pasienter år ut og år inn som ikke er fornøyde med sin tilværelse; de vil ha det moro, og de vil at jeg skal hjelpe dem med det. Det tar på kreftene, skal jeg si deg. Mennesker krever mye. De krever å bli lykkelige, samtidig som de er selvopptatte og usjenerøse. Jeg vil være ærlig og si at de rett og slett er ekle, de fleste. Å bruke time etter time på samtaler for å få et ekkelt menneske til å bli lykkelig, det er det ingen vits i. Det går ikke. Jeg har sluttet med det. Jeg skriver bare ut piller, så sterke som mulig. Og sånn er det med den saken.

- Du levande (Roy Andersson, 2007).
.

One more drifter in the snow

2007-12-01T10:30:00.001+01:00

Juleforberedelsene har startet tidligere enn de pleier for min del, med testing av årets juleøl og flere julegaver allerede innkjøpt i god tid før 1. desember. Mørke novemberkvelder og trøtt eksamenslesning blir fort litt koseligere med pepperkaker og julegløgg. Nå som det offisielt er advent og førjulstiden er igang for alvor, begynner det også å bli på tide å hente fram julemusikken.

Med mindre det dukker opp noen overraskelser i løpet av desember, kommer nok Aimee Mann til å stå for soundtracket til min jul i år også. Mann gav ut en CD med julesanger i fjor med et knippe tradisjonelle julesanger som omhandler temaer litt i utkanten av det vanlige julebudskapet (første spor på plata er Whatever Happened to Christmas, og med dét er på en måte standarden satt). Én av sangene er selvskrevet, og havner et godt stykke opp på min liste over de beste julesangene jeg har hørt. Hadde hun gitt oss en hel CD med bare nye låter av samme kvalitet, kunne vi snakke om en bortimot genial jule-CD. Aimee Mann beskriver en følelse av å gjerne ville oppleve den gode julestemningen, uten helt å få det til, og peker på tomhetsfølelsen som oppstår av at frelse og overnaturlighet plutselig skal være tilgjengelig for alle, uten at ensomme og husløse får sine problemer løst av den grunn. Og uten at man får humøret ødelagt; musikken gir positive assosiasjoner og Manns countryaktige stemme passer bra på en juleplate. Litt gla'dystert, med andre ord. To all the lost souls down below: Merry Christmas, merry Christmas. What's one more drifter in the snow?

Ukens lyd er Aimee Mann - Calling on Mary.

.

Chic og bruk

2007-11-30T19:38:00.000+01:00

Pia Haraldsen, kjent for å stille dumme spørsmål på TV, har skrevet bok sammen med stylist Jan Thomas. Råd til unge jenter om hvordan de skal komme seg opp og frem i livet ved å kle seg, sminke seg, sjekke opp menn og bygge nettverk riktig for å ~~realisere seg selv~~ bli godt gift, få en jobb som ikke er altfor kjedelig og penger nok til en ny it-veske (hva nå det er for noe) i året. Et sitat Morgenbladet har plukket ut som illustrerende eksempel:

Les gjerne en kronikk i ny og ne. (...) Velg gjerne en kronikk om et tema som engasjerer deg, da er det mye lettere å huske hva du leste etterpå.

Haraldsen anbefaler også å gå på galleri på første date og sørge for å ha lest seg opp på forhånd, og å holde fokus på forestillingen for å ha en mening om den etterpå når man er på teater.

Man kan bli mørkeredd av mindre. Hvis dette er i nærheten av å gå hjem hos noen og hvis dagens unge jenter anser Pia Haraldsen som et forbilde (kanskje ikke helt usannsynlig i en tid hvor det har blitt stuerent å være glamourmodell), har likestilling i Norge et større problem enn andel menn i norske styrerom. Kjønnsrollene settes 30 år tilbake i tid hvis Pia Haraldsens oppskrift på suksess blir det nye idealet, og vi får pene, pyntelige og dønn kjedelige jenter uten ambisjoner på egne vegne. Som Morgenbladet skriver:

Norske kvinner trenger ikke fiender når de har Pia Haraldsen og Jan Thomas til venner.

Bokomtale: Johan Harstad - Hässelby

2007-11-28T07:52:00.000+01:00

Pappa døde for to måneder siden. Det er ikke noe nytt i det. Fedre dør hele tiden. Hver eneste dag raser et stort antall fedre utfor stupet. Sånn må det være. De kommer smilende inn til deg den første dagen du åpner øynene, klapper deg på hodet og holder deg i armene sine. De kjører deg på fotballtrening i noen år, låner deg hammer og sag slik at du kan bygge hytte i skogen og ber deg ta deg sammen når du kommer for sent hjem om kveldene. Senere fases de ut, umerkelig. Til den dagen de dør. Det finnes ingen fedre som har kommet for å bli. Men de tror det, alle sammen.

Hässelby av Johan Harstad er en bok om Albert Åberg når han blir voksen, og om faren hans som i barnebøkene til Gunilla Bergström bare er til stede, uten tilsynelatende å ha et liv på egen hånd. "Jeg skal aldri gå fra deg," sier faren til Albert, og mener: "Du skal aldri få gå fra meg." Albert Åberg har ikke samvittighet til å flytte fra en far som synker lenger og lenger ned i selvmedlidenheten og ensomheten ettersom tidene forandrer seg og de sosialdemokratiske illusjonene brister, og blir boende hjemme helt til faren dør når Albert har rukket å bli 42. Han føler mer lettelse enn sorg over tapet, og tenker at nå er det endelig hans tur. Endelig skal livet begynne.

Hässelby er en pessimistisk roman. Albert Åberg drar på interrail i 1985 som 20-åring, stopper i Paris, forelsker seg i en jente og har det bedre enn noen gang, for første gang i livet, men drar av uforståelige grunner tilbake til Hässelby etter et års tid, til et sosialdemokratisk svensk "folkhem" i oppløsning og forråtnelse. Mot slutten av 80-tallet tar festen slutt, det blir studentopprør i Paris, trussel om atomkrig, smeltende poler og økonomisk nedgang over hele Europa, og fremmedgjortsfølelsen brer seg. "De dreper oss én etter én, Albert. Ikke glem det," sier faren til Albert etter at Olof Palme er død i 1986.

Johan Harstad skriver om alvorlige temaer og tapte muligheter med et løst og ledig språk mange andre forfattere bør misunne ham, og som de som har lest Harstads forrige roman vil kjenne igjen fra Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet?. Mye av innholdet likner også; Albert Åberg setter seg selv i andre rekke og vil bare alle alt godt, mye på samme måte som Mattias i Buzz Aldrin..., han tar seg jobb som søppeltømmer i Paris og jobber på Clas Ohlson-lager hjemme i Sverige (Mattias var gartner), og ikke minst minner beskrivelsen av kjærligheten mellom Albert Åberg og tyske Leni Ziegler mye om Mattias' forhold til Helle. Det handler om å være så glad i noen at det gjør vondt å se på dem, om å trekke ned visiret på astronauthjelmen på skolekarneval for ikke å bli blendet av personens smil. Beskrivelsene av Albert Åbergs år borte fra faren er kanskje høydepunktet i Hässelby, og verdt å lese alle de 450 lettleste sidene for i seg selv. Johan Harstad gir en sylskarp observasjon av Europa anno åttitallet, spekket med populærkulturelle referanser og et symboltungt soundtrack av The Police. Harstad beskriver hendelsene med et uanstrengt alvor som gjør at man godtar premissene for historien og føler med alle involverte, og er ikke redd for å trekke inn det store bildet. Det er ikke bare sosialdemokratiet som effektivt og likevel gradvis får beina slått vekk under seg, men hele Europa og menneskeheten som sådann; demonteringen tar møblene fra hverandre og fjerner tapeten fra veggene. Utover nittitallet og opp til våre dager ser det ikke lyst ut. Vi vil bare det beste for Albert Åberg, han er så snill at han "kunne vært en barnebokfigur eller noe", og håper for all del han blir hos Leni i Paris, men returen til Hässelby er uungåelig med Alberts dårlige samvittighet overfor sin stadig mindre livsdyktige far.

Hässelby er et større prosjekt enn Buzz Aldrin... (hvor mange timer som har gått med til å få alle bitene av historien til å passe sammen kan vi jo bare lure på), som Harstad kommer stødig i mål med mye på grunn av strammere komponering enn tilfellet var med hans forrige roman, som med sine 630 sider kanskje var 100 eller 150 sider for lang. Tryggheten og stabiliteten fra barnebøkene om Albert Åberg trekkes sakte vekk fra både hovedpersonen og leseren ettersom det tapte paradisets illusjoner glir over i desillusjoner, og etterlater oss med en følelse av utrygghet. Med fire utgivelser og seks år etter debuten kan Johan Harstad knapt kalles ung og lovende lenger, i stedet har han tatt steget opp blant de etablerte og sementert sin egen posisjon som en av Norges sterkeste litterære stemmer.

Man kan si hva man vil om syttiårene, men det er ingen vits i å rakke ned på dem, allerede på syttitallet rakket man ned på syttitallet, og det kom ingenting godt ut av kritikken da heller. Det holder lenge å tenke for seg selv at det gikk litt av skaftet i de årene, men det var i det minste godt ment. Og var det ikke godt ment heller, alt sammen, så var det uansett ment, og slik sett diametralt forskjellig fra 2000-tallet, hvor man for lengst har sluttet å mene noe som helst om noe som helst og avslutter enhver diskusjon med ordene jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal si lenger. Det er slik det har blitt. Jeg kom. Jeg så. Og derfra hadde jeg ikke peiling på hva jeg skulle foreta meg.

Digital strategi? Hvilken digitale strategi?

2007-11-27T21:25:00.000+01:00

De store gutta i musikkbransjen begynner å bli slitne nå. Det stod ikke noe om digital distribusjon, DRM og nettlekkasjer i stillingsbeskrivelsene deres da de inntok direktørkontorene i de mulitnasjonale selskapene for 15 år siden. Siden de gode dagene på 90-tallet hvor musikk solgte seg selv og publikum gladelig betalte 199 kroner for selv gamle CD-er, har snørrunger som kunne vært barnebarn av direktørene sørget for å gjøre musikk tilgjengelig overalt og organisere fildelere i nettverk som Napster, OiNK og nå nylig Waffles. Nesten 10 år etter kurven for CD-salget snudde og begynte å gå faretruende fort nedover (Napster var på sitt mest omfattende i 1999, før Metallica satte inn kreftene sine for å så stoppet denslags i 2000), sitter tilsynelatende verdens plateselskapsjefer fortsatt og klør seg i hodet over hvordan de skal tilpasse seg nye tider, og bruker mellomtiden til å straffeforfølge alle som prøver seg på ting de ikke liker. Fordømte nye, kompliserte verden.

I hvert fall hvis vi skal tro Doug Morris, toppsjef i Universal USA, et av de store selskapene som kanskje har vist minst forståelse for nye krav fra forbrukerne og kommet med noen av de mest håpløse forsøkene på å tvinge musikkmarkedet tilbake til 1995. Blant annet prøvde Universal i Tyskland å saksøke en fan for å laste opp en Nine Inch Nails-låt til streaming på sin hjemmeside som bandet selv hadde lekket ved å plante USB-pinner med mp3-filer på konsertsteder (for å ta et tilfeldig eksempel, altså). Ting tyder på at deler av musikkbransjen har større problemer enn selv den mest pessimistiske blant oss har trodd. Hør bare på dette:

"There's no one in the record industry that's a technologist," Morris explains. "That's a misconception writers make all the time, that the record industry missed this. They didn't. They just didn't know what to do. It's like if you were suddenly asked to operate on your dog to remove his kidney. What would you do?"

Most people would hire a vet. But to Morris, even that wasn't an option. "We didn't know who to hire," he says, becoming more agitated. "I wouldn't be able to recognize a good technology person — anyone with a good bullshit story would have gotten past me."

Plateselskapene har altså ikke prøvd engang å konsultere noen med ekspertise på teknologi når de ble stilt overfor utfordringen med digital distribusjon. De tok ikke en telefon til noen IT-folk og snakket ikke med sine egne sønner. I stedet virker det som om de har håpet at problemet skulle gå over av seg selv, bare de fant disse piratkopierende pøblene som stjal musikken deres og fikk gitt dem en ordentlig bot. Kanskje ikke så rart at det står dårlig til på hovedkontorene og at det blir stadig vanskeligere å være direktør i et plateselskap.
.

Thank you for the music

2007-11-26T20:06:00.000+01:00

I came to love the music,
before I came to be
To know the music,
before it came to me

Hyllester til musikken kan vi egentlig aldri få nok av. Ukens lyd er Bonnie "Prince" Billy - I Came to Hear the Music, en Mickey Newbury-cover fra Ask Forgiveness EP.
.

Kjøp ingenting, få tid

2007-11-24T20:53:00.000+01:00

En ting å tenke på når det er siste lørdag i november, julehandel-start og internasjonal kjøpefri dag:

Siden 1990 har forbruket i Norge økt med 62 %. Hvis forbruksveksten i vår del av verden fortsetter i samme tempo, vil vi i 2100 forbruke 16 ganger så mye som i dag.

Blir vi lykkeligere av større forbruk?
.